Litt om tegneserier og -lesning
Kristian Hellesund svarer i dette innlegget på påstander i Ruth Hege Halstensens anmeldelse av jubileumsboken om serietegner Håkon Aasnes, om hvem som er hovedleserne av tegneserier i Norge og hvem som lanserte de første kvinnelige hovedpersonene.
I en anmeldelse av jubileumsboken Håkon Aasnes 80 år – Norges største tegneserieskaper hos Barnebokkritikk, er det flere punkter som trenger en kommentar.
Ruth Hege Halstensen hevder blant annet at tegneseriens publikum «oftere er voksne enn barn». Hvor henter hun denne informasjonen fra? Det er flere som har kommet med tilsvarende feilaktige påstander, og dette kommenterte jeg for eksempel i saken «Myter om tegneserier i Norge» hos Barnebokkritikk 27. oktober 2022. Den beste statistikken for å fange opp tegneserielesning i Norge, er Norsk mediebarometer fra Statistisk sentralbyrå. I sammendraget til Norsk mediebarometer 2020 (side 5) heter det for eksempel at «3 prosent av befolkningen leser tegneserier på papir en gjennomsnittsdag og det er i hovedsak barn som leser disse».
Videre hevder Halstensen at Håkon Aasnes var den som klarte «å skrive frem den første kvinnelige hovedkarakteren i en tegneserie». Hvis vi ser på Norge isolert, så vitner dette om historieløshet innen tegneserier. Den første lengre norske tegneserien var «Kari, Per og Søren» tegnet av Gunnar Tandberg. Dette er sannsynligvis også den første norske tegneserieutgivelsen, da det ble utgitt en samling av den i 1913. Etter alt å dømme stod Nanna With for manus.
Gjennom 1920-tallet ser vi en rekke kvinnelige hovedpersoner i norske tegneserier. Vi kan for eksempel nevne tegneserier som «Kari og Mari» av Henning Tooms (1925), «Tit og Tut» av Onkel K. og Onkel Jø (1926), «Per og Else på eventyr» av Rolf Kluge (1927) og «Dimpen og Dumpen» av Jan Lunde (1929).
Til slutt registrerer jeg at Halstensen bruker begrepet «grafisk roman». Historisk sett er dette knyttet til arbeidene til for eksempel Frans Masereel og Lynd Ward. De laget tekstløse romaner ut fra tresnitt. La oss fortsette å assosiere det på den måten.
Bruken av «grafisk roman» om den niende kunstart blir pretensiøst og er strengt tatt en gentrifisering. Vi har allerede et glimrende begrep vi kan bruke: tegneserie.
Kristian Hellesund er avdelingsleder på en barneskole i Bergen. Han skriver om tegneserier hver uke for avisen Sydvesten og arbeider akkurat nå med en bok om norsk tegneseriehistorie. Hellesund har i tillegg til
adjunktutdannelse en bachelorgrad i historie.
