Livet, døden og kjærligheten

«Jeg er Livet.

Akkurat som

døden er døden,

er jeg livet.

Det er jeg

som setter alt

i bevegelse.»

Marine Schneider (f. 1991) er en belgisk illustratør som for tiden bor i Norge. Elisabeth Helland Larsen (f. 1973) er forfatter og skuespiller, har jobbet som klovn i over 20 år og er kunstnerisk leder for Sykehusklovnene. Sammen lagde de også Jeg er Døden (2015), som vant gull i Årets vakreste bøker 2015, og som er blitt oversatt til flere språk. Begge bøkene tar for seg de store spørsmålene: Hva er meningen med livet, og hvorfor må vi dø?

Livet og Døden som to uatskillelige søstre

I Jeg er Livet møter vi Livet, en personifisert livskraft. Hun er tegnet som en oransje skikkelse med vinger, og minner om en jente. Livet går, flyr og svømmer rundt for å passe på alt som lever: mennesker, dyr, fisker, insekter og planter. Iblant er hun bitteliten og andre ganger kjempestor. I jeg-form forteller hun om sine oppgaver: «Jeg planter frø / og vanner / alt som vokser». Hun forteller små historier om noen av dem hun tilbringer tid sammen med, gamle som unge, i korte øyeblikk eller i en evighet av tid. Hun forteller om kjærlighet, og om hvor viktig det er å leve livet her og nå.

Livet både ligner på og står i kontrast til den mørkeblå jenteskikkelsen Døden, som er hovedpersonen i Jeg er Døden. Døden titter også innom her, vi ser dem som to søstre syklende på den samme veien: «Når Døden / kommer, / er jeg alltid der. / Vi bor / på denne kloden / i lag».

De to bøkene er bygget opp ganske likt. Det er ingen ytre historie, mer en slags vandring mellom ulike situasjoner der det å leve eller å dø står i fokus. I Jeg er Døden er temaet mer knyttet opp mot et tabu, for det er vanskelig å snakke om døden. Nettopp derfor er den også kjærkommen for de barna som faktisk opplever død og sykdom. Jeg er Livet er nok en mye enklere bok å presentere for barn som ikke har opplevd livet på sitt verste.

Sammen gir disse bøkene stor mening. Livet og døden er jo som yin og yang, der det ene ikke fins uten det andre. Det skal visstnok komme en tredje bok i denne serien, og jeg er spent på hvordan denne skal flettes inn.

Eventyrlige illustrasjoner

Boka gir et kunstnerisk samlet uttrykk, tekst og illustrasjoner utfyller og utvider hverandre. Et eget rom er skapt, der vi kan se verden som underfundig og verdifull, og der dyr, mennesker og natur lever i et unikt samspill.

Illustrasjonene gir et lyst og positivt inntrykk, og er laget med blyant eller malt med vannfarger, iblant er det også brukt collage. Stilen er naiv og fabulerende. Perspektivene skifter fra fugleperspektiv, der vi ser ned over hustakene i en by, til vi er under jorda der meitemarkene bor. Som oftest råder harmonien, som når den store, gravide bjørnemammaen sover fredfullt, eller når flere generasjoner mennesker passer kjærlig på hverandre. De duse pastellfargene står i fin kontrast til enkelte sorte og mørke detaljer. Jeg blir rørt av å se alle barna som rekker tungene ut for å smake på dalende snøfnugg.

Berører tyngre temaer

I Jeg er Døden fins det en ganske skummel illustrasjon der Dødens enorme øyne titter inn gjennom en bitteliten dør: Hun kommer for å hente en som skal dø. I Jeg er Livet gjentas denne settingen på lignende måte: De store øynene til Livet titter inn gjennom en dør. Innenfor sitter en liten jente og holder hendene for øynene. Hun er faktisk… redd for livet! I teksten leser vi: «Mange lurer på / hva som er / meningen med meg. / Noen hopper i fallskjerm / for å kjenne sug i magen / som bevis på at jeg fins. / Og andre er så redde / for å treffe meg at de / gjemmer seg i en krok».

Til tross for bokens gjennomgående optimisme, tar den for seg også det som er vanskelig. Krig og hjemløshet er tema når illustrasjonene viser triste dyr og mennesker vandrende og bærende på sine hus. Teksten gir, som alltid, trøst: «Jeg kan gå sammen / med deg når du må / finne et nytt hjem».

En bok som gir trygghet

«Og når du trenger

det som aller mest,

skal jeg minne deg på

hvor verdifull du er.»

Boken er filosofisk og undrende, men den er modig nok til å også gi klare svar, noe som skaper trygghet. Som sykehusklovn vet nok forfatteren hvor viktig det er å skape nettopp denne tryggheten, hun er vant til å omgås barn i vanskelige livssituasjoner. Teksten er pedagogisk og omsorgsfull, og like fullt poetisk. Sammen med de vare illustrasjonene er dette en gavepakke til alle barn som trenger å minnes på hvor mye de er verdt. For livet er meningsfullt, uansett om det er kort eller langt. Det står faktisk i boken.