Livets kjemi

Kreativt og engasjerende, men god kjemi til unge?

Har du lyst til å lese spennende historier om fakiren Håvve som får rus gjennom smerte, om Jennifer som dør av vannforgiftning, om Yao som blir 2,36 m av for mye veksthormon eller om Cato Zahl Pedersen som strever oppover 8200-metersfjellet ikke av mangel på armer, men oksygen – ja da er dette boken for deg. Men forvent ikke at de mange kjemiske formlene skal hjelpe deg til å forstå hva som skjer.

Livets kjemi er bok nr. 7 i Gyldendals serie Vitenskapsbiblioteket. På forespørsel oppgir forlaget at målgruppen er ”fra 10-12 år og oppover.” Hanne S. Finstad burde ha solid bakgrunn for å skrive en bok om biokjemi for denne målgruppen. Hun er utdannet cand.scient. og dr.philos. i biokjemi og har pedagogisk erfaring fra kurs for barn og unge på Forskerfabrikken. Videre er Finstad en etablert forskningsformidler og har tidligere utgitt Eksperimenter for nysgjerrige sjeler og Jakten på superoldemora. Hun er også medforfatter av naturfagverket Trigger for ungdomsskolen.

Biokjemisk oversikt med anekdoter
Hanne Finstads prosjekt er å beskrive fellestrekk ved noen av de ”400 milliarder kjemiske reaksjoner” som hvert sekund foregår i kroppen vår. ”Reaksjonene kalles biokjemi, livets kjemi, og det er hva denne boka handler om”. Enzymer og reseptorer står sentralt i beskrivelsen. Enzymene sammenlignes med maskiner som bryter ned og bygger opp de stoffene kroppen vår trenger. Reseptorene sees på som av/på-knapper for de ulike enzymene. De stoffene som enzymene får laget, består av fire byggesteiner: atomene hydrogen (H), oksygen (O), karbon (C) og nitrogen (N). Energien til arbeidet kommer fra ”bensin”-stoffer som ATP. Videre fører Finstad leseren til ”oppskriften på liv” – arvestoffet DNA.

Finstads styrke ligger i det narrative. Hun er en sjeldent engasjert og svært kreativ faglitterær forfatter. I Livets kjemi har hun funnet frem til interessante småhistorier som introduserer forskjellige områder av biokjemien. Den første historien handler om en fakir. Håvve lar seg heise opp i luften med en rigg og tau festet til en rekke kroker stukket gjennom huden. Mannens enorme smerte erstattes gradvis av en rus. Fra historien går hun over til å fortelle om russtoffet morfin og hvordan det påvirker en reseptor i cellene. Deretter forteller hun om enzymer som lager signalstoffer som fremkaller rus, og om kroppens egenproduserte endorfiner med samme virkning som morfin.

Formler forklarer lite
Illustrasjonene viser kjemiske formler på tre måter. Finstad har valgt tegninger der atomer er kuler bundet sammen med streker/pinner til enkle molekyler som CO2 og H2O (vann). Det er greit, men hun velger andre farger på atomene enn det er i modellsettene på skolen. Den andre modelltypen representerer større molekyler, og de fleste er for kompliserte til å inkluderes i en kjemibok for videregående skole. Molekylene illustreres med strekformler der C og H er utelatt i formlenes vinkler. I flere av strekformlene tegnes likevel alle atomene. Det blir vanskelig når en binding mellom atomer tegnes både som en strek, en trekant eller flere tverrstreker, uten at dette kommenteres. Store strekformler av bl.a. fettsyren EPA, fargestoffet lykopen, signalstoffet acetylkolin, syklisk AMP og morfin presenteres. Men en formel forklarer da ikke noe som helst om hvordan stoffet virker og de reaksjonene stoffet inngår i – slik boken skulle handle om. I stedet kan boken bidra til å styrke barn og unges misoppfatning om at kjemi bare er en samling uforståelige formler.

Den tredje typen tegninger er svære perler-på-en-snor-modeller av reseptorer som heller ikke bidrar til å forklare virkemåten. Selv ikke kjemilærere i videregående skole får her verktøy til økt forståelse. Forfatteren bommer når hun skriver at trappetrinnene i DNA består av fire nukleotider (skulle vært: baser) og at ATP er sammensatt av adenosin (skulle vært: adenin), ribose og tre fosfatgrupper.

Vanskelig tilgjengelig tekst
Livets kjemi er en innbydende bok å bla i, med mange og store fargerike bilder og tegninger. Språket flyter lett, men fremmord som kommunikasjon og fytokjemikalium i tillegg til alle navnene på ukjente stoffer gjør boken tung å lese for barn og unge. Boken vil være nyttig for naturfaglærere som ønsker å krydre timene med anekdoter. Med Finstad som kilde kan de hevde at mygg og klegg tiltrekkes av karbondioksid vi puster ut og at proteindrikk inntatt før og etter trening øker muskelmassen. Men noen forståelse for de kompliserte reaksjonene som skjer i kroppen vår oppnår heller ikke lærere.