Lofting, Hugh: Doktor Dyregod

Pølsedyret var alltid våkent

Jeg har aldri glemt Pølsedyret. Verdens sjeldneste dyr fra Afrikas urskog, som Doktor Dyregod viste fram for 10 øre for voksne og 5 øre for barn.

Det hele begynte nok med Barnetimen for de minste. Jeg hører til generasjonen som på 1950-tallet møtte deler av barnelitteraturen gjennom radioen. Det var datidens lydbøker med høye kvalitetskrav til både innhold og fremføring. Teksten og stemmen var viktigst. Forfatterne leste selv; Thorbjørn Egner, Alf Prøysen og Anne-Cath. Vestly. Jeg trodde lenge at det var Thorbjørn Egner som hadde skrevet Doktor Dyregod, for det var han som formidlet den i radioen og på den måten gjorde den kjent i Norge. Men forfatteren er engelsk og heter Hugh Lofting. Thorbjørn Egner har gjenfortalt teksten på norsk, illustrert den og skrevet sanger til den, som i dag synges løsrevet fra boken: Sjørøvervise, Papegøyens sjømannsvise og Løvesangen. Dette vet jeg nå, men da jeg fikk boken, høy og smal og annerledes i formatet enn de andre bøkene jeg hadde, var jeg lykkelig fordi jeg da kunne få SE Pølsedyret, dyret aldri noe menneske hadde sett før. Pølsedyret ble det kalt fordi det hadde to hoder – et hode i hver ende. Det var et veldig søtt og helt annerledes dyr, veldig redd og veldig vanskelig å fange fordi det ikke hadde noen bakside man kunne liste seg inn på, og så sov det med bare ett hode av gangen. Pølsedyret var alltid våkent. Pølsedyret ble med Doktor Dyregod til England, helt frivillig, og fordi Doktor Dyregod var så snill og flink, lengtet Pølsedyret aldri tilbake til Afrika.

Selv om det er Pølsedyret jeg husker best, er det klart at Doktor Dyregod også har festet seg som den første sjørøverboka jeg fikk lest for meg. Det var spennende å høre om skuta med de røde seilene. Og det var nesten ikke til å tro at Doktor Dyregod fikk sjørøverne med den fryktelige Ben Ali i spissen til å dyrke fuglefrø på Kanarifugleøya, mens han selv seilte hjemover i sjørøverskuta, der de finner utrolig mye bra om bord, så mye at Doktor Dyregod sier: Å du storeste min, er det enda mer?

Dyr, både kjente fra norsk gårdsliv og fantastiske ukjente, en snill dyredoktor som kan snakke med dyrene OG sjørøvere i tekst, sanger og illustrasjoner; både fantasien og behovet for spenning fikk næring fra denne boken.