Løvegutten

Helt fantastisk eventyr

Tiden står i lesestimuleringens tegn, og på det andre året på rad iverksettes den storslåtte aksjonen ”Bok til alle”. Den 22. april kan 120000 elever i 6. og 7. trinn på 3000 skoler over hele landet ta sine gavesjekker i hende og begi seg til sine lokale bokhandlere hvor de kan velge en av årets fem utvalgte gavebøker.

Det er jo så en får lyst til å rope ut: ”Og vinnerne er!” I fjor ble det delt ut over 100000 bøker! 700 elever har vært med på å velge ut årets titler sammen med Norsk barnebokinstitutt, Foreningen !Les og Den norske bokhandlerforening. Årets utvalgte titler er en blanding av gammelt og nytt, norsk og utenlandsk, i sjangerne eventyr, fantasy, krim, realisme og pakketurfantasi. Tania Kjeldsets Hårfine floker (1999) er en sikker vinner blant jenter som liker å lese om vennskap og intriger. Den tredje boken i Trond Brænnes krimpastisj om den hardbarkede detektivhunden Bob Mareritt i Casa Bianca (2004) er utvalgets mest typiske guttebok. Den første boken i Eoin Colfers fantasyserie Artemis Fowl – mestertyven (2001) kan fungere som en apetittvekkende og pirrende igangsetter for den store fantasyhungeren hos både gutter og jenter. Mindre av format og av det lettere slaget er Bjørn Sortlands pakketurfantasi Den solbrente mammaen som blei bytta mot ti kamelar (1997) hvor forfatteren uten å bekymre seg for stereotypienes mørke bakside lar overivrige arabiske oljesheiker tilby kameler i vederlag for å få gifte seg med den ferielettsindige mammaen. Men det er den første boken i utvalget det skal handle om her: Løvegutten (2004), en tittel som her hos oss ble borte over fjoråets sommerferie og innimellom et redaktørbytte, og som vi er glade for at Bok til alle nå gir oss en sterk forpliktelse til å anmelde.

Løvegutten, med den pirrende undertittelen eller vignetten ”Store hemmeligheter, store katter, stort eventyr”, er første bok i en trilogi. Den forteller om Charlie Ashantis jakt over vann og land på sine foreldre som er blitt kidnappet. Der bok nummer én slutter, er jakten godt i gang, men langt fra over, så det er godt for de unge bokgavemottakerne at bok nummer to i serien utkommer alt nå i vår. Lesehunger liker ikke å vente.

Allerede trilogiens tilblivelse fascinerer: Bak pseudonymet Zizou Corder står moren Louisa Young og hennes datter Isabel Adomakoh Young fornøyde side om side med brede smil i sine henholdsvis lyse og mørke fjes. I stedet for å lete opp intervjuer med de to forfatterne på internett, hvor de forteller om sitt store bokprosjektet, er det nesten bedre å fantasere fritt om hvordan det har gått til. I romanen lar det seg på ingen måte gjøre å skille den enes stemme fra den andres, kanskje fordi den voksnes håndverk har holdt en stødig hånd om hele prosjektet, samtidig som det har visst å ta vare på det ville og hemningsløse fantasirommet som foreldre og barn opplever sammen i nattemørket og på sengekanten der godnatthistorien skapes.

For det er et eventyr de forteller. De forteller det ut fra Charlies perspektiv i tredje person, og legger det til en nær, men ganske annerledes fremtid. På grunn av luftforurensning og økt astma og allergi i befolkningen, er all ferdsel med ikke-fornybare energikilder blitt forbudt eller sterkt begrenset. Forurensningen har skapt endringer i bosetningen slik at byene ikke lenger helt er hva de var. Verdens styres av et mektig imperium, osv… Mobiltelefoner og annen moderne teknologi er fremdeles tilgjengelig, men samfunnet er satt tilbake teknologisk og har fått et anstrøk av det forgangne. En slik forskyvning i tid har den fordel å forskyve mulighetenes og sannsynlighetens regler i det fiktive universet. Fantasien frisettes idet virkelighetens rigide regler settes ut av spill, og dette har radarparet Zizou Corder visst å utnytte. Tidsforskyvningen og den fremtidshistoriske settingen spiller også en rolle for selve plotet: Charlies mor og far er medisinske forskere, og det er på grunn av deres forskning på en vaksine mot allergi at de blir kidnappet.

Men Løvegutten er altså Charlie. En smart gutt fra en ressursrik familie med den viktige, bemerkelsesverdige egenskap at han kan snakke kattespråk. På samme måte som Harry Potter behersker ”ormtunge” er dette en svært sjelden, men – i hvert fall for Charlie – svært nyttig egenskap. I Charlies jakt etter sine fullstendig hjelpeløse foreldre, finnes det alltid en katt i nærheten som kan bistå med opplysninger, viderebringe en beskjed og sågar formidle brev. Til overmål er kattespråket universelt og det deles også av alle andre dyr av katteslekten, og det kommer godt med. For det er dimensjoner over jakten, som går fra London, over kanalen på en sirkusbåt og videre opp Seinen til Paris. Charlies første sirkusforestilling ender med at han rømmer ut i storbyens gater sammen med sirkuset seks løver. De er dels hans ansvar, dels hans hjelpere. Jakten fortsetter på Orientekspressen mot Venezia hvor den overraskende skikkelsen Kong Boris av Bulgaria på strak arm stiller sin kongevogn til disposisjon for Charlie og løvene – som like før toget forlot Paris, fikk selskap av en sabetanntiger.

Om det er et vilt usannsynlig eventyr som fortelles, skjer kampen mellom det gode og det onde i denne første boka på et gjenkjennelig nivå av forretningsmessig umoral og grådighet. Løvegutten er en good read, full av hemningsløse overraskelser og naive usannsynligheter. Den er mer fantasifull enn fantastisk, og det fantasifulle gjør den morsom, underholdende og interessant å lese. Den skildrer et rikt og fabelaktig persongaleri, og den skildrer og sannsynliggjør en nær og gjensidig relasjon mellom dyr og menneske, en ønskverdig og etterlengtet relasjon som alltid fascinerer. Når historien fungerer så godt skyldes det også at Charlies psykologi og drivkraft er forankret i hans helt normale og sannsynlige engstelse for, kjærlighet til og lengsel etter foreldrene, samtidig som foreldrene – som helt blir satt ut av spill av sine onde kidnappere – lengter like mye etter ham. (Det bor nok atskillig mer motstand og kampevne i foreldrene enn de klarer å fremvise i første bind av trilogien.) Dette gir eventyret psykologisk motivasjon og nødvendighet, og fallhøyden som er nødvendig for å opprettholde spenningen på et dypere plan i fortellingen. Alt står på spill for Charlie.

Om den ønsker å underholde og fenge, er Zizou Corders tekst også en moralsk tekst som ønsker å si noe vesentlig om verden. Charlie er en spesiell gutt som har en europeisk mor og en afrikansk far og dermed har et klartseende forhold til for eksempel rasisme. Foreldrene er mennesker han ser opp til og som holder den moralske fanene høyt, både i det personlige og det politiske. Men de er også smarte mennesker som har lært Charlie at troskyldig tillit til alle og enhver ikke lønner seg, og at ærlighet ikke alltid varer lengst. Charlie er en outsider som får undervisning av en privatlærer, noe som gjør ham kunnskapsrik og forut for sin alder i mange henseende, men også til en som kan se tingene litt utenfra. Men om teksten er moralsk til det politisk korrekte, blir den aldri moraliserende. Den virker snarere klok. Den formidler inntrykket av at Charlie representerer bærekraftige verdier, som kan gjøre en forskjell i en verden som er på et feil spor. Fortellingen holder seg trofast til Charlies perspektiv, og selv om han observerer og kommenterer tingene rundt seg, er han jo i en prekær situasjon hvor han er mer opptatt av å finne løsninger som kan bringe ham nærmere foreldrene, enn av å felle dommer.

Raghild Eiklis oversettelse virker fullstendig kompetent og flyter med fortellingen uten å vekke negativ oppmerksomhet. Morsomt er det at teksten er fulgt av noter til sangene som synges, praktfullt detaljerte oversiktstegninger av Sirkusskipet Kirke og av manesjeburet som senkes ned når løvene opptrer og dessuten en tegning av Orientekspressen som viser hvor både løvene, kongen av Bulgaria og Charlie oppholder seg under ferden.

Skal jeg spå om fortsettelsen av trilogien, tror jeg at den har en stigende spenningskurve og mange overraskende kast i handlingen, før Charlie gjenforenes med sine foreldre på siste side i tredje bok. Så da gjenstår det vel egentlig bare å si god lesning! til alle sjette- og sjuendeklassinger som er så lure at de velger denne boka i gave.

Les også:

• Våre øvrige anmeldelser av bøkene som blir utdelt i aksjon «Bok til alle» 2005