Lun fuglepoesi

Boktittel: Gjermund Gjerdesmett og andre føykne fuglar
Forfatter: Lisbeth Dreyer
Illustratør: Per Ragnar Møkleby
Forlag: Skald
Årstall: 2023
Antall sider: 32
Sjanger: Bildebok
Estetisk, liten bildebok som i underholdende diktform skildrer hverdagsliv og personligheter til et knippe norske villfugler.
Gjermund Gjerdesmett er en oppfølger til Konrad Kråkebolle og andre fjærefanter som kom ut på samme forlag, Skald, i 2014. Den gang handlet det om dyrene i hav, fjord og strand. Nå rettes oppmerksomheten mot fugler av ulike slag. Lisbeth Dreyer har fra før gitt ut flere bøker for både barn og voksne. Per Ragnar Møkleby har illustrert en rekke bøker og tidsskrifter. Øystein Vidnes står for formgivingen av boka.
Dikt og fakta
Gjermund Gjerdesmett
Nei, eg har ikkje knekt stjerten
den berre står sånn den, rett opp
og eg er travel, eg har fått ferten
av ein snadder-snasen edderkopp
Ja, visst er eg bitte liten
eg er ein bolle-lubben fjørkledd ballmen når eg syng, er eg blant eliten
med min kvitre-trille-tone-trall

I boka får vi møte 16 vanlige norske fuglearter. Hver fugl skildres med illustrasjoner og små poetiske tekster som er bygget opp rundt typiske kjennetegn og levemåter for arten. Vi møter blant annet Gjermund Gjerdesmett, Skjur Skjor, Gaute Gauk, Melissa Måke og Beate Bydue. Selv om innholdet er basert på fakta, preges fortellingene også av fantasi og lun humor. Om Beate Bydue, for eksempel, kan vi lese at hun ser på byen som sitt hjem, og er på kafé med venninna si, Renate. I illustrasjonene ser vi dem stående oppå et nylig forlatt gatekjøkken-kafebord mens de koser seg med restene av milk-shake og pommes frites. Gaute Gauk, på sin side, blir som egg adoptert bort av moren sin til en lerkefugl. Straks han er klekket, sparker han sine fostersøsken ut av redet. Vi ser at han vokser seg enormt mye større enn sin fostermor som har en stri jobb med å mate ham.

Fin til høytlesning
Boka er ment for aldersgruppen 3–6 år, og de fargerike og iøynefallende illustrasjonene vil nok treffe godt. Dreyers tekster er rytmiske, ofte med enderim, og flyter lett. Tekstene egner seg fint til høytlesning med litt innlevelse, og boka legger dermed til rette for koselige lesestunder der både barn og voksne kan lære noe. Bokstavrimet i fuglenes navn er både et underholdende og pedagogisk grep. Egennavnet Gjermund er enklere å huske enn artsnavnet gjerdesmett. Dermed har leserne fått en «knagg» å henge det litt mer kompliserte ordet på.
Diktformen samt det at fuglene presenteres med egennavn bidrar til at boka oppleves mest som en skjønnlitterær bok og mindre som en faktabok. Men den må sies å være like mye begge deler.
Noen av tekstene har innbakte eksempler på fuglenes unike lyder, og dette er visuelt formgitt ved at fonten varierer i størrelse og trykk. Slik blir leserne i stand til å forstå og uttale lydene, for eksempel den til Flemming Flaggspett eller Karolus Kråke.

Øker forståelsen for fugler
Illustrasjonene til Møkleby samhandler godt med og støtter opp under Dreyers tekster. Han har skildret fuglene i en slags tegnet utklippsstil: Livfulle og grove tusjtegninger av selve fuglene er kombinert med store, rene flater og minimalistiske elementer. Stilen er sikker og gjennomført, med velkomponert fargebruk og kontraster som skaper blikkfang. Fuglene fremstår som individer med særpreg. De er karikerte, men utseendet deres viker likevel ikke mer fra virkeligheten enn at vi gjenkjenner fuglene hvis vi ser dem på ekte. Det er lett å få sympati med personlighetene Møkleby har tegnet; det ligger en ømhet i uttrykket.
Boka er i et hendig lite format, og framstår estetisk og gjennomarbeidet både når det gjelder innhold og design. Den vil garantert vekke interessen for disse underfundige skapningene som flyr i flokk, samler seg på torget, bygger reder i trærne og sitter i rekke og rad på strømledningene. Fuglene lever sine liv side om side med oss, men kan allikevel føles fjerne. Boka er et forsøk på å bringe dem litt nærmere, og inspirerer leserne til å bli mer observante på det som skjer i naturen – eller rett rundt gatehjørnet. Neste gang vi rusler i sentrum og møter duene vi har sett tusen ganger før, kan vi jo tenke på Beate Bydue og sende henne og vennene noen varme tanker. Samtidig er det verdt å huske på at fuglene faktisk er og ønsker å være frie og ville, som forfatteren så vakkert poengterer:
Vi vil ikkje inn
i storm eller stille
vi er heime i vind
vi er frie og ville