Lun nostalgitripp

Førti år etter sin forrige barnebokutgivelse slår forfatter Trond-Viggo Torgersen til igjen – med en lun og underfundig bokskatt. Foregående bildebok var den fornøyelige, forunderlige og eksistensialistiske Flode alene (Cappelen, 1985), med prisbelønte illustrasjoner av Vivian Zahl Olsen. I årets Bestefar er en luring har Torgersen fått illustratørhjelp av nestoren Eldbjørg Ribe.

Stilmessig kan det se ut som om tiden har stått stille mellom de to bøkene, da Ribe fronter et godt gammeldags håndverk, anført av gråblyant, fargepensel og blekk. Selve fortellingen går enda lenger bakover i tid, med en hovedperson som baserer seg på Torgersen som barn. Sluttresultatet kunne fort blitt nostalgisk, men viser seg i stedet som tidløst og evig. Kombinasjonen av stil og innhold er nærmest som skapt for å koble generasjonene sammen: Boken egner seg perfekt for samlesning mellom besteforeldre og barnebarn.

Undring i høysetet

Bestefar er en luring er en klassisk undrebok, med en tekst som aktivt åpner opp for barnets fortolkning. Handlingen kretser rundt det mystiske «Herrespranget» som introduseres allerede i åpningssetningen: «Bestefar sa at han kunne gjøre Det Store Herrespranget.»

Hva dette forunderlige herrespranget egentlig består i, får hverken leseren eller karakterene i boken egentlig vite. Hovedpersonen utforsker sin egen teori når han forsøker å hoppe mellom de største steinene han finner i fjæra. Å ta «herrespranget» blir her et bilde på vågemot.

Istedenfor å servere en entydig forklaring handler denne boken om hvilke forestillinger bestefarens fabuleringer kan vekke i fantasien. Bestemoren tillater ingen farlige krumspring, dermed får luringen av en bestefar aldri vist barnebarna hvordan han utfører det sagnomsuste spranget. Men så, én dag når hun er borte, gjør han seg klar for en spektakulær demonstrasjon. Spenningen rundt dette opptrinnet vil garantert få barneleseren engasjert.

Rike illustrasjoner

Bonusen ved den åpne teksten er at den gir god anledning for meddiktning også fra illustratørens side – noe Ribe vet å benytte seg av. Det går knapt en side uten at illustratøren baker inn snurrige detaljer, som springer fra flyvende fisk og mus som spyr til barn som skjærer grimaser eller peller seg i nesa. Resultatet er et magisk-realistisk univers hvor mye artig kan skje. Humoren gjemmer seg i detaljene, som når bestefaren strekker hodet ut og skuer nysgjerrig ned fra bryllupsbildet han er rammet inn i på veggen. Ribe bruker et tøysete figurdesign med hodet på stilk og øynene langt fra hverandre. Dette gjør at figurene ser spente, snille og lure ut samtidig.

Boken består av tekstsider til venstre og helsidesillustrasjoner til høyre. Som en bonus for de minste går det i tillegg en parallell bildefortelling nederst på tekstsidene, med en komisk antropomorf mus i hovedrollen. Musa kommenterer fortløpende hovedhistorien med scener som involverer vågestykke på vågestykke med tiltagende knall og fall. Pågangsmot er det underliggende budskapet, men også at varsomhet behøves.

Grepet med morsomme små mus i parallelle vignetter er noe den prisbelønte, danske barnebokskaperen Jakob Martin Strid er kjent for, for eksempel i diktboken Mormors gebiss fra 2010 (Vigmostad & Bjørke, 2017). Fans av Ribe vil samtidig kunne kjenne igjen musa i boken fra tidligere sammenhenger som eksempelvis arbeidet «Fransk mus» fra 2006. Ribe viderefører Strids signaturgrep på en måte som føles mest som hennes egen.

Sommerbok for flere

Bestefar er en luring har noen grunnleggende kvaliteter i stil og tone som gjør at den minner om flere gode klassikere med generasjonstematikk. Boken slekter både på Jan Löofs Morfar er sjørøver (Tiden, 1974) fra 1966 og Arild Nyquist og Hans Normann Dahls Onkel Monokkel og trommeslageriet (Aschehoug, 1987).

Leser du denne boken med barn eller barnebarn, er det duket for noen overraskende og minneverdige diskusjoner. For hva skjer egentlig bak det voldsomme smellet i bokens nøkkelscene? Er det en ballong som sprekker, eller bestefaren som tar salto? Det meste synes mulig når selv en mus i en birolle presterer å holde seg svevende etter halen.