Lyras Oxford

Boka egner seg best for barn, ungdom og voksne som allerede har lest Den mørke materien, da den nærmest er å oppfatte som et postskript til trilogien.

Bohemens kyster
Boka begynner med en beskrivelse av Oxford, hentet fra den fiktive reiseskildringen ”Bohemens kyster” av Oscar Baedecker. Deretter følger en introduksjon av forfatteren som forteller oss at det som ikke er virkelig i dette universet er virkelig i et annet. Så lenge man er en del av Pullmans verden kan man ikke forholde seg til lovene i vårt univers. Alt kan skje.

Oversetteren har valgt å oversette “Bohemia” med Bohemen, der navnet Bøhmen er vel etablert på norsk. Dette kan i beste fall tolkes som et ønske om å uttrykke at handlingen ikke foregår i vår verden, men om man har kjennskap til triologien vet man at det i Lyras univers finnes en rekke steder som også eksisterer i vårt, med identiske navn.

Lyra og fuglene
Vi møter Lyra og Pan på taket av Jordan College. Uten alethiometerets hjelp har Lyra mistet muligheten til å se tingenes sanne sammenheng og betydning, og hvis flaks var et element i livet kunne man si at flaks redder Lyras liv. Lyra og Pan undrer seg over fuglenes oppførsel og hva den kan bety, samtidig som de søker å hjelpe en ukjent heksedaimon. Dette bringer dem ut på et skummelt oppdrag som leder gjennom Oxfords gater til en alkymist. For de uinnvidde skal det nevnes at alethiometeret er et sannhetskompass som gir den som kan lese det svaret på ethvert spørsmål, og Lyra kunne intuitivt lese det frem til syndefallet i triologien. Pan, eller Pantalaimon, er Lyras daimon, altså en del av Lyras sjel som er kroppslig atskilt fra henne. Daimonene har form som dyr. Pan er en mår. Alle hekser har daimoner som er fugler.

Leseren skjønner raskt at dette bærer på ville veier, og historien om Lyra og fuglene bringer ingen store overraskelser, men er likevel interessant og gir et etterlengtet glimt av Lyras tilværelse i Oxford. I anmelderens engelske utgave er kartet over Oxford plassert i ”Lyra og fuglene”. I den norske er kartet en del av samlingen av ting med ukjent opphav som utgjør den siste delen av boka. Kartet gjengir gatenavn i Lyras univers som identiske med dem som finnes i vårt Oxford, mens kollegienes navn er ulike. Sammenliknet med triologien er det som om språket og historien mangler snert.

Ting funnet og tapt
Et postkort fra Mary Marlone. En brosjyre fra et reisebyrå om cruise med S.S. Zenobia til levanten. Og kanskje et kart over Lyras Oxford. Ting som kanskje kommer fra ulike universer. Enhver leser blir stående fritt til å spekulere rundt disse tingenes mening og mulige sammenheng.

Det virker mer naturlig å ha kartet i fortellingen, samtidig kan det også være meningsfullt å plassere det utenfor, da kartomslaget er fullt av små kuriositeter som gir assosiasjoner langt utover den lille fortellingen boka rommer. Men gitt at gjenstandene i bokas siste del er meningsbærende som samling, hører ikke kartet med. Det er pussig å forandre på komposisjonen slik utgiveren her har gjort.

Illustrasjonene
Boka er illustrert av John Lawrence, en prisbelønnet britisk illustratør og kunstner som har bidratt til over 100 bøker for barn og voksne. Fortellingen er dekorert med fugler, og noen stemningsbilder fra gatene. Illustrasjonene er sparsomme i antall og form, men forsterker stemningen i historien på en tiltalende måte. Forsiden viser utsikt fra taket av Jordan college, med mørke skyer og flygende fugler i bakgrunnen som varsler om kommende hendelser.

Et nytt kapittel
Oversettelsen er gjennom hele verket svært bokstavtro, og fremstår nærmest som ordrett oversatt fra engelsk. Dette medfører at Pullmans så flytende og lekende språk på norsk tidvis stanger i veggen.

Man kan bli fristet til å beskylde forfatteren for å melke suksessen urimelig ved å utgi mer materiale fra triologien. Men i alle fall den engelskspråkelige versjonen holder en viss standard, og oppleves av denne leseren som et verdifullt og artig supplement. Det er vanskelig å se at boka skulle ha verdi som selvstendig verk. Snarere fremstår den som et nytt kapittel i triologien. Fra forfatteren og forlagets side er den heller ikke ment å skulle være selvstendig, men er utgitt som en del av Den mørke materien. Den tidvis haltende oversettelsen drar ned standarden på den norske utgaven. Leseverdig er den uansett, om man først har lest og likt Den mørke materien.