Marlena Evensen

TREFFSIKKER KOMEDIE MED ROSA STRIKK

Hvis man våger å være politisk ukorrekt, så er det fortsatt mulig å skrive lekre småstykker i den klassiske ungpikesjangeren. Marlena Evensen av Ingunn Aamodt er en treffsikker komedie om fjortisjenter på ball.

De tre fjortisene Marlena, Minda og Emma mikser i stand et festlig kaos på skoleballet. De bestemmer seg for å bruke internett til litt uskyldig grooming, og dermed lure de kjekkeste guttene på kroken. Men Marlena klarer ikke å bestemme seg, og plutselig er to gutter interessert. Plottet er stilsikkert, løsningen er veldreid, og selv om vi kan kjenne igjen noen klisjeer, så er handlingen original nok.

Kompakt kvalitet
Når sjangeren først er gitt, er Marlena Evensen kompakt kvalitet. På ett plan er dette Marlenas egen dagbok fra noen intense uker foran et skoleball. Men fremstillingen veksler elegant mellom bokprosa og private utklipp fra skoledagbøker, mobil og mail. Vekselgrepet er gjort før, men i dette tilfellet uten at fremdrift går tapt. Språket er ikke oppdatert hyperrealisme, men klinger likevel ungt og moderne. Hvis boken i det hele tatt skal kritiseres for noe, så er det den misbrukte muligheten til å skrive en viktigere fortelling.

Lekent plott
Plottet utløses da Marlena skriver anonymt, og det samme narregrepet sto sentralt i 90-tallets ungdomsklassiker Marcus og Diana av Klaus Hagerup. Slektskapet stopper ikke der. I likhet med Hagerup har Aamodt våget å bruke et lekent plott som vi kanskje forbinder mer med amerikanske ungdomsfilmer enn norske hverdagsromaner. I begge tilfelle fungerer det frigjørende og universelt, samtidig som begge klarer mesterstykket å holde seg innenfor troverdige norske rammer. Når også språk og humor har mye felles, er det synd at Aamodts ambisjoner ikke strekker seg lenger enn til den lille komedien.

Liv eller død for unge jenter
Marlena Evensen er ikke helt blåst for viktig ungdomstematikk. Men det er ikke overraskende nytt at en ung jente snubler i sin første flørt, for så å lære at vennskapet til venninnene er viktigere. Foreldrenes skilsmisse lurer i bakgrunnen, og forholdet til halvsøsteren er komplisert, men dette er likevel bare sidetemaer i komedien. Marlena er tegnet med sikker og humoristisk penn, men den store konsekvensen uteblir – selv om man naturligvis kan hevde at et buksemerke kan avgjøre liv og død for jenter i en viss alder.

Rosa strikk
Marlena Evensen feier også til side alt som måtte ha skjedd på kvinnefronten siden Evi Bøgenæs. Boken er pakket inn med rosa strikk, og er ellers designet som en skoledagbok fra Penny-klubben, naturligvis med hjerter på rosa forsats. Illustratør Marie Lyshol har levert noen uttrykksfulle og morsomme tegninger, men uten å bryte med barbiestilen som er lansert i designen. Utgiversignalet er sjelden så tydelig som i dette tilfelle: Dette er en jentebok.

Hvis guttene våger…
Det er av sine medsøstre man skal ha det, og det spørs om man må være kvinnelig forfatter for å slippe unna med et så stereotypt bilde av unge jenter? Men Ingunn Aamodt har skapt tre festlige fjasehøner som denne anmelderen gjerne anbefaler – også for gutter – hvis de våger å lese en bok med rosa strikk.