Matglede i delikat design

Vi lager pasta
Jamie Oliver
Adrian Johnson (ill.)
Vigmostad & Bjørke 2026
26 sider
Pekebok

Vi lager pannekaker
Jamie Oliver
Adrian Johnson (ill.)
Vigmostad & Bjørke 2026
26 sider
Pekebok

Forfatter: Jamie Oliver

I 2025 trendet en bekymring for om babyer lå nok på magen. Mageleie er nødvendig for å utvikle muskulaturen i nakke og rygg. Slik ble babyboka Tummy time! (Fontini) fjorårets tolvte mest solgte barnebok. Utbrettboka ble markedsført som «perfekt å stille foran et nysgjerrig lite barn som skal legge ut på livets første treningsøkt».

Kjendiskokken Jamie Olivers mest pedagogiske salgsargument er å finne i etterordet: «Å få barn interessert i mat og matlaging fra de er små bidrar til utviklingen av livsviktige egenskaper og gjør barna bedre rustet til å greie å leve sunnere og bedre på lang sikt.»

Igjen sendes bekymrede foreldre altså på et «livsviktig» oppdrag. Vi lager pasta og Vi lager pannekaker skal hjelpe til å bli en bedre forelder – en som vekker interessen for både bøker og matlaging allerede blant 1-2-åringer. Kjøpernes begeistring for denne typen markedsføring gir meg intens trang til å minne om at bøker for barn først og fremst skal være gode leseopplevelser i seg selv.

Men så viser det seg at Olivers pekebøker er nettopp det.

Kjendiskokken

Skepsisen min skyldes at kjendiskokken er så berømt at han kan selge nesten hva som helst.

For Jamie Oliver er sitt eget varemerke. Karrieren som kokk tok fart med BBC-serien «The Naked Chef» (1999-2001), der hver episode tok utgangspunkt i en begivenhet i hans eget liv. Han lagde mat for alt fra utdrikningslag til familiejula i en avslappet og personlig stil som raskt ga ham internasjonal berømmelse. Siden den gang er det blitt massive inntekter fra over 30 kokebøker (bare J.K. Rowling har solgt flere bøker enn ham i Storbritannia), restaurantdrift, salg av kjøkkenutstyr og en lang rekke tv-program.

Jo tettere et varemerke er knyttet til en person, desto mer kyniske oppfatter jeg alle forsøk på å tjene penger. Samtidig er det noe formildende med Jamie Olivers image. Selv vokste han opp med udiagnostisert dysleksi, og har lagt ned en ærlig innsats for at andre barn ikke skal føle seg like dumme og utenfor, som han selv gjorde. Mye handler om å tjene mest mulig penger, men ikke alt.

Så antagelig mener han det når han skriver i etterordet i pekebøkene, at han unner alle barn den samme gleden og interessen rundt mat som han selv vokste opp med. Det er også mulig at han ikke har hatt stort mer med disse utgivelsene å gjøre enn å sette navnet sitt på dem.

Leserhenvendelsen

Først og fremst er Vi lager pannekaker og Vi lager pasta basert på dyktig design. Hvert av de seks oppslagene (med etterordet blir det sju) aktiverer små lesere ved at de kan brettes ut en ekstra gang. Kartongen er tjukk nok til å være gripevennlig, og brettene er solide. Et forsiktig tygg avslører at pappen ikke smaker all verden. Dessverre trekker den lett fukt i kantene, men hvor mye kan man forlange for 229 kroner?

Malen er gjennomført inviterende og rytmisk repeterende. Leseren er tiltenkt en aktiv rolle: «Er du klar? Vi begynner med tomater og hvitløk». Når leseren løfter klaffen, dukker bildet av en hvitløkpresse opp med teksten «knus knus», før oppslaget fortsetter med tomater i en bolle og «mos mos». Slik tilføyes ingrediens for ingrediens.

Oppskriften kunne startet med en kartong hakkede tomater tilsatt hvitløk. Klipp klipp. Men da vil ikke leserne lære hva mat egentlig består av. Råvarekunnskap er nødvendig blant annet for å koble tomater og hvitløk til naturen rundt oss.

Visst leverer bøkene på sin pedagogiske ambisjon.

I det sjette oppslaget er oppskriften forklart i punkter som nok vil gå et stykke over hodet på en 2-åring: «Be en voksen om å frese hvitløken i litt olivenolje». Først i den avsluttende lista med obligatoriske (og selvfølgelige) formaninger henvender teksten seg direkte til voksenleseren. Oliver smyger seg unna imaget som strenge tante Sofie ved å prakke den rollen på voksenleseren: «Lær barnet ditt at det er viktig å vaske hendene …».

Designet

Designeren heter Adrian Johnson og får ikke forstyrre forsida med navnet sitt selv om han blant annet er en stor plakatkunstner. CV-en teller oppdrag for alt fra Tour de France til Coca Cola Company i tillegg til trykkene han lager i sitt eget kunstnerskap. Ved å velge ham som illustratør, har forlaget sikret seg en fargefest med glade, klare farger som er tydelig inspirert av 60-tallets frigjøring fra alt tradisjonelt og konservativt (tenk coveret til The Beatles’ Yellow Submarine). Også bokstavene (fonten) tilhører en renskåret og moderne sans-serif – uten tradisjonelle føtter og flikker. Johnson viser ingen barn i bildene, likevel signaliserer oppslagene den løsslupne ideen om at småbarn har alt mulig på kjøkkenet å gjøre.

Ingredienser og kjøkkenredskap er stiliserte og forenklet, med små hyllester til designklassikere som den blåstripede bakebollen Cornishware (1926) og pepperkverna Peugeot Paris (1987). Dette er krydder til glede for voksenleserne.

Bildespråket

For en kunstner på såpass høyt nivå må det ha vært vanskelig å veie innbydende design mot bilder som skal gi mening for de aller minste. Matvarene har fått beholde sin naturlige farge, tomaten er rød og basilikumen grønn, mens melkekartongen i pannekakeboka er litt mer fremmed i sin unorske framtoning.

Hvis du som høytleser peker på dette bildet og sier melk, er det uansett melk. For lesere i 1-2-års alder vil det fortsatt ta tid å oppdage sammenhengen mellom en tredimensjonal virkelighet og et todimensjonalt bilde.

Forpliktelsen til virkeligheten er tøyd akkurat nok til å avstemme fargene nydelig mot hverandre. De samme grunnfargene varierer oppslagene i hver bok, men i ulik rekkefølge, slik at de passer best mulig til ingrediensene i deres logiske orden. Og selv om kontrastene er babyvennlig store, er her ingen sjokkerende komplementærfarger, som oransje mot blått. På denne fargefesten bruker alle innestemme. Designet er ganske enkelt smakfullt. Som oppskriftene.

Positiv forsterker

Oliver har valgt barnevennlig mat som blir god selv med et fåtall ingredienser. Koblingen mellom populær mat og pekebok promoterer både bøker og matlaging, for konseptet til Jamie Oliver og Adrian Johnson funker. I denne leseopplevelsen kommer først bildet, deretter ordet. Ideelt sett følger matlagingen – med måltidet som belønning. Slik fungerer positiv forsterkning. Det er ikke nedlatende ment når jeg assosierer fra 2-åringer til Pavolovs hunder. Antagelig trengs det ikke mange repetisjonene før matglade lesere vil sikle begeistret bare ved synet av Vi lager pannekaker.