Tittel: Meg og en kritthvit T-skjorte uten trykk på
Tekst: Liv Eirill Evensen
Forlag: Omnipax
Årstall: 2011
Antall sider: 94

ISBN: 978-82-53-03409-6

Meg og en kritthvit T-skjorte uten trykk på

LIVET, DØDEN OG KJÆRLIGHETEN – OG MARKEDSFØRINGSTILTAKENE

Liv Eirill Evensen debuterer med en morsom og trist kortprosabok om menneskelige og økonomiske verdier.

Med åpningsreplikken «Har du lyst til å tjene en formue?» kommer Aksel, den nye gutten i klassen, inn i Annes liv. Sammen starter de et firma som skal gjøre dem rike i en fei. Eller i det minste før de fyller 25. De mangler bare Den Ene Geniale Ideen. Men genistrekene uteblir, og det viser seg at Aksels sykdom er mer alvorlig enn Anne først hadde trodd. Meg og en kritthvit T-skjorte uten trykk på er Annes beretning om den korte tiden hun fikk med Aksel, og om bearbeidelsen i tiden rett etter han har gått bort.

Teksten har tre nivåer: Ved siden av hva man kan kalle hovedfortellingen, som gir kronologien i Anne og Aksels vennskap, får vi innblikk i bedriftsloggen Anne har ført, og i de private notatene hennes, som er henvendt til Aksel. Mens de øvrige avsnittene er tilbakeskuende, er disse notatene fortalt i nåtid, og det gjøres tidlig klart at Aksel ikke finnes mer. «Det ble ikke helt som vi hadde tenkt oss. I stedet er du borte.», står det allerede på første side. Den strukturelle tredelingen understrekes ved bruk av forskjellige fonter. Både avsnittene og setningene er korte. Dette, samt at boka er slank og har et lettfattelig språk, gjør den velegnet også for de mindre lesevante, og den har således fått støtte fra foreningen Leser søker bok.

Meg-forteller
Til tross for dødstematikken er dette en morsom bok. Bedriftsloggavsnittene, med Annes selvironiske utleggelser om den ene forretningsfiaskoen etter den andre, er artig lesning. Verken poesifestivalen uten poeter eller kattepensjonatet i lageret til Aksels onkel gjør dem til millionærer over natta. Ei heller blir T-skjortene beregnet på overvektige kvinner, med den påtrykte teksten «Eat or die», en suksess. Notatavsnittene er mer preget av alvor, men også her holdes en viss distanse til det som har skjedd, til Aksels død:

    Det var en fin tid. Det var en uansvarlig tid. Det var før alt begynte å gå nedover bakke. / Før markedsføringstiltakene begynte å komme ut av kontroll. (s. 5)

 

Det Anne omtaler som «markedsføringstiltak ute av kontroll», er hvordan hun ikke stilte opp for Aksel da han ble alvorlig syk, og hvordan hun tviholdt på bedriftsplanene og flørtingen med en annen, «tryggere», gutt framfor å være en venn eller en potensiell kjæreste. Både retorisk og i handling holder Anne følelsene sine på armlengdes avstand. Framfor å være tekstens jeg-forteller, er hun dens meg-forteller. Hun tar bilder av seg selv for å se hvordan hun ville se ut som død. Også gjennom skriften gjør hun seg selv til objekt:

    Meg i en kritthvit T-skjorte uten trykk på. Jeg står foran folka i kirka i en kritthvit T-skjorte. No logo. Du ville ha skjønt det. (s. 59)

 

Anne framstår som et offer for sin egen narsissisme; hun er for opptatt av hvordan hun sees, til selv å faktisk se Aksel – før det er for sent, vel å merke. Måten dette gjenspeiles på i språket, er subtil og elegant fått til av forfatter Liv Eirill Evensen.

No logo
Tittelen henspiller altså på Annes antrekk under Aksels begravelse. En hvit T-skjorte, helt uten noen prangende logo eller et fiffig ordspill. «Du ville ha skjønt det», skriver Anne, henvendt til Aksel. Dette leser jeg som en respektfull handling overfor en tapt venn; en gest for å vise at de hadde mer sammen enn «den sterke interessen for å finne ut hva som
er potensielt innbringende økonomisk». Og det er fint, og det gir mening, synes jeg. Det er derfor med forundring jeg leser videre om Annes bearbeiding av sorgen.

Anne har hundre ubesvarte spørsmål i hodet, kan vi lese på bokas første side, og flere av disse spørsmålene gjentas gjennomgående. «Du er borte, men du finnes allikevel et annet sted?» er ett av dem. Og til slutt forestiller hun seg Aksel der han sitter, hinsides:

    Du sitter rolig som en buddha i en hvit T-skjorte. En trøye med trykk. En spenstig og original logo? Et ordspill, kanskje, på engelsk, med en eller annen artig vri. […] Det daler pengesedler ned rundt hodet ditt, og det renner mynter mellom fingrene dine, glatt og gyllent som sand. Sedlene ser forresten ut som … store dollarsedler. Yen. Euro. Har du greid det, kamerat? Du har vel greid det? (s. 77)

 

Det er altså et rimelig personlig paradis hun forestiller seg for Aksel. Skjønt, paradis? Selv har jeg aldri sett det for meg befolket av krøsuser med artige T-skjorter, og det er vel heller ikke dem jeg ønsker å tilbringe evigheten med. Etter min mening undergraver betydningen av denne visjonen symbolkraften til den hvite T-skjorta uten trykk på. (Hva ville Naomi Klein ha sagt?) Det står flere steder at Anne føler hun har lært mye av Aksel. Men når drømmen fortsatt er å mestre varemerkekunsten og å dusje i dollar, kan man spørre seg hva hun egentlig har lært.

Det er ikke en større grad av moralisering jeg ønsker meg av boka, men jeg kunne ønske at dette hang mer på greip. Om symbolikken som ligger i tittelens kritthvite T-skjorte ble fulgt tydeligere opp – om Aksels død fikk klarere konsekvenser for Annes måte å tenke på, hennes kapitalistiske verdier – ville det nok virket mer engasjerende på leseren.

Men for all del: Lesere som søker bok, finner god lesning i Meg og en kritthvit T-skjorte uten trykk på. Liv Eirill Evensen har en god penn så vel som humoristisk timing. Neste bok fra henne avventes med spenning.



Skrevet av:
Kommentarer