Mellomlanding i monsterland

Det finnes et godlynt, om noe enveis, fiendskap mellom stripetegnere og barnebokforfattere.

I Knøttene var det en løpende vits i flere år om Snoopys yndlingsforfatter Miss Helen Sweetstory: Bøkene hennes kom i en endeløs strøm, og blant de stadig rarere titlene kom The Six Bunny-Wunnies Make Cookies, The Six Bunny-Wunnies join an encounter group og The Six Bunny-Wunnies and their layover in Anderson, Indiana.

22 år senere fortviler faren til Tommy (& Tiger’n) over forfatteren Mabel Syrups bok Hamster Huey and the Gooey Kablooie. Han sukker resignert «Architects should be forced to live in the buildings they design, and children’s book authors should be forced to read their stories aloud every single night of their rotten lives.»

Frode Øverlis stripeserie Pondus har ennå ikke levert så mange slike stikk. Pondus forteller iblant egenkomponerte godnatteventyr om da den onde trollmannen Graeme Souness styrte Liverpool, men ellers er datteren Frida gjerne opptatt med sine egne monstre i skapet. I Pondus har Frida blitt en svært så selvstendig og tøff liten jente som egenhendig kan hamle opp med nattlige, slimete tentakkelskapninger som spiller nesefløyte.

Stor fortellerglede

Det virker med andre ord helt naturlig at Frida får sin egen bok, og at disse monstrene på soverommet spiller en sentral rolle i den. Det som var en overraskelse for meg var i hvor stor grad Frida og jakten på nesehårene er et prosjekt som bobler av overskudd. Den nesten to hundre sider lange boken er preget av ekte fortellerglede fra start til slutt, og overraskelsene fortsetter å blomstre opp hele veien.

Vi befinner oss altså i universet vi kjenner fra stripeserien Pondus: Frida er den minste i en lykkelig familie på fire med en fotballgal og entusiastisk far, kjærlig sykepleiermor, festlig storebror, og hunden Bjarne. En natt blir Frida vekket av et monster i renessanseklær som forteller at Kong Bob av Mellomland vil treffe henne.

Landet deres er fanget i en evig vinter fordi årstidsharpen har mistet strengene sine. Nye strenger vokser bare i nesen på Einaugetrollet, og det er dit mellomlandingene (det kom et lite fnis fra meg da det gikk opp for meg at det er dét innbyggerne i Mellomland kalles) vil at Frida skal dra.

Bildebok og tegneserie

Øverli forteller historien vekslende mellom bildebok- og tegneserieformatet. Store illustrerte sideoppslag med lite tekst blir avløst av heltekst-sider med små illustrasjoner, for deretter å gi rom for sider i tegneserieformat med ruter og snakkebobler.

Språket er holdt i denne egenartede sjargongen som dominerer i Pondus-serien og -bladet: En viss tendens til ordgyteri («Hvert fiber i Fridas kropp brant etter å fortelle Mr. Buxen nøyaktig hvor han kunne stappe det frekke nebbet sitt, men siden hun kom fra et noenlunde møblert hjem klarte hun besinne seg») blandet med humoristiske underdrivelser («Han så seg nødt til å gi general Tabbe en aldri så liten tilbakemelding» – etterfulgt av et stort brøl).

På tross av en litt søtere tone og mer klemming enn i Pondus, er nok noen av vitsene nok mest beregnet på den voksne høytleseren, som henvisningen i teksten til italienske fotballspillere, og den mer subtile visuelle referansen til Viggofonen.

Elastisk univers

Med Frida og jakten på nesehårene har Øverli foretatt en hjertevarm ekspansjon av et allerede levende univers, og det sier noe om elastisiteten i Pondus-serien at denne boken føles som en helt naturlig utvidelse.

Boken gnistrer, fra de små detaljene – som de rivaliserende brødrene Bob Sebastian Bob (ikledd sløyfe og beret) og Dum Dum Bob (en av Øverlis håpløse satanrockere) – til den livlige fargepaletten og de stadig nye vendingene i historien.

Den er også godt sydd sammen ved at Øverli bruker illustrasjonene som en del av den løpende teksten, og ikke noe man må forholde seg til ved siden av.

Frode Øverli har laget en barnebok som selv faren til Tommy ville satt pris på om han ikke hadde vært så streit. Vi har ingen mangel på barnebøker som også foreldre kan sette pris på, men Frida kan leses selv av Pondus-fans uten barn.