Meningsbærende kavalkade

Boktittel: Kjendis – kunsten å bli berømt
Forfatter: Tora Marie Norberg
Illustratør: Tora Marie Norberg
Forlag: Figenschou
Årstall: 2025
Antall sider: 86
Sjanger: Bildebok
Tora Marie Norberg har gitt oss en subtil, uttrykkssterk og treffsikker bok om kjendiser.
Ved første øyekast innbød denne boken til skepsis hos undertegnede. Trenger vi nok et kjendisdyrkende bidrag i et samfunn gjennomsyret av overfladisk nonsens? Ved nærmere ettersyn, ble svaret et utvetydig ja.
Boken Kjendis er en herlig motvekt til kjendis-trendbølgen som dominerer dagens medier. Med satirisk penn skildrer Tora Marie Norberg norske berømtheter, fra representanter for tradisjonstung kulturarv til lettbente døgnfluer, og fremstiller de ulike personlighetene med imponerende treffsikkerhet.

Lille Tora og de andre
Boken er bygget opp gjennom ulike seksjoner, delvis som tegneserie med selvbiografiske elementer, dels som portrettgalleri av i alt 244 kjendiser – fra idrettshelter og kongefamilie til politikere, kunstnere, forfattere, rikinger og influensere. Som liten jente drømte Norberg selv om å bli berømt; da skulle hun bestemme selv og hele Norge skulle vite hvem hun var. Slik starter boken i et metaperspektiv, der lille Tora tegner sine idoler og grubler over hvordan man blir berømt. Den omfattende kjendiskavalkaden følger deretter opp med idrettshelter gjennom tidene: en dobbeltside fylt med 24 portretter av idrettsstjerner, fra Sonja Henie til Erling Braut Haaland, i full aktivitet på et stort stadion. Hver av dem er merket med et nummer, som vi finner igjen nederst på siden, etterfulgt av en kort biografisk tekst. Dette er den gjennomgående malen i boken. I tillegg til de korte biografiene er det lagt inn små faktabokser med forklaring av kjendisrelaterte begreper, som «sponsoravtale» og «paparazzi». I de enkle tegneseriesekvensene er lille Tora på besøk hos kjendisene; hos Petter Stordalen som balanserer champagneflasken og pengene i hver sin hånd, hos Odd Nerdrum som vifter med malepenselen foran sine assistenter, eller hos en semiberømt influenser som tar selfies.
Avslutningsvis har Norberg laget en quiz basert på kjendisene som opptrer i boken, med fasit nederst på siden. Og helt på slutten finner vi en blank side, der hun oppfordrer leseren til å tegne sin egen favorittkjendis.

Grundig og humoristisk
Boken er strukturert på en ryddig måte som gjør den lettlest, informativ og underholdende på samme tid. Faktaopplysningene avdekker at Norberg har gjort grundig research, både på hver enkelt av kjendisene og konteksten rundt hver profesjon. Kunnskapsdelen er informativ og akkurat passe saklig, slik at den faktisk har en pedagogisk funksjon. Her fins også humoristiske referanser. Et av høydepunktene er sekvensen med Erna Solberg som står foran et klesskap fullt av skjeletter. Ved siden av henne står ektemannen Sindre Finnes, tegnet som en liten gutt med buksene nede. Nederst på boksiden ser vi de to faktaboksene «Legge seg flat» og «Skjelett i skapet».

Utsøkt og spissfindig
Norberg benytter visuelt subtile fortellergrep når hun veksler mellom enkel tegneseriestrek og karikert «avistegning». Sekvensene der lille Tora møter ulike kjendiser skildres med naivistisk strek, mens portrettsekvensene har en spissfindig og til tider satirisk fremstilling. Der tegneserie-sekvensene er lekne og lett fordøyelige, fremstår portrettene som nitide studier med imponerende treffsikkerhet. De aller fleste berømthetene er tatt fullstendig på kornet. Samtidig uttrykkes en ømhet overfor de portretterte.
Utsøkt er dette portrettgalleriet: Et nasjonalromantisk landskap fyller oppslaget, der 18 prominente musikere figurerer side om side. En svartkledd Varg Vikernes (aka Greven) står helt alene på en odde, bak en stavkirke i brann. På et hustak står Ole Edvard Antonsen med trompeten sin, og på et annet stabburtak sitter Alf Prøysen ikledd kofte, med gitaren på fanget.
For å skape vitale, personlige portretter som disse, kreves et skarpt blikk og udiskutable tegneferdigheter.

Mål og mening
Tora Marie Norberg løfter i Kjendis – kunsten å bli berømt det tilsynelatende banale til et høyere refleksjonsnivå. Boken er mer en samfunnskommentar og et stykke kulturhistorie enn en lettbent kjendiskavalkade. Slik fremstår boken som et meningsbærende skråblikk, både på vår samtid og på utviklingen som har ført oss hit.