Merket
P.C. og Kristin Cast
Oversatt av Gry Wastvedt
336 sider
ISBN 82-0231860
Cappelen Damm, 2010

Bedratt
P.C. og Kristin Cast
Oversatt av Gry Wastvedt
349 sider
ISBN 82-02-31862-8
Cappelen Damm, 2010

Merket og Bedratt, fra House of Night-serien

BLODHARRY

House of Night-serien kombinerer elementer fra kostskolesjangeren med den moderne vampyrsjangernes fascinasjon for det perfekte menneske. På papiret – og i virkeligheten – lukter dette suksess lang vei. Men statiske indianer-riter og ikke-eksisterende elevkonflikter blir til slutt ikke annet enn vassen blodpudding.

Anmeldt av Jostein Andresen Ryen

Før mørket senker seg
Boken åpner med et entusiastisk og avslørende utsagn: ”Til vår fantastiske agent, Meredith Bernstein, som kom med det forløsende uttrykket: vampyrskolen. Vi hjerter deg!”. Vampyrskolen. Ideen er sikkert verdt sine millioner. På nettet snakkes det om en filmatisering. Mor og datter Cast har all grunn til å ”hjerte” henne. Konseptet er såre enkelt: Vampyrene begynner på kostskole. Dermed er to suksessrike, moderne sjangere krysset. Men sjarmerer bastarden?

Sjangerhistorikk
Kostskolesjangeren har lange og seige røtter. Sjangeren ble erklært død i 1972, etter over hundre år med rekke suksesser. Jennings/Stompa var da foreløpig siste skudd på stammen, men bar preg av forfall, ifølge en kjent litteraturanmelder. Lite viste man da at om 25 år skulle en elev ved trollmannskostskolen Galtvort ta verden med storm. Rowling blandet med hell gamle, religiøse helgenfortellinger inn i kostskolesjangeren, og skapte ekstatiske tilstander blant de lesefrelste.

Den moderne vampyrsjangeren kan spores tilbake til Bram Stokers: Dracula fra 1897, men røttene går enda lengre bak. På 1900-tallet har vampyrene hatt stor suksess på film, men det siste tiåret har den fått en voldsom litterær renessanse gjennom serier som Twilight. I den moderne vampyrsjangeren møter et gammelt viktoriansk kyskhetsideal den moderne fascinasjon for det perfekte menneske: Den uoppnåelige filmstjerne eller popidol. Ingenting er mer ufarlig en å dyrke en erotisk fasinasjon for det uoppnåelige!

Krydderblanding og kraftkost
Men Castene nøyer seg ikke med å koble to suksessrike sjangere. Denne anmelder mistenker dem for primært å fremme polyteisme i sin alminnelighet og indiansk cherokee-mytologi i særdeleshet for å krydre blandingen ytterligere. Vampyrene på House of Night tilber gudinnen Nyx gjennom seremonier som åpenbart er inspirert av indianske riter. Vampyrene påkaller de fem grunn¬elementene jord, ild, luft og vann, som blir bundet sammen av ånd, selve livsprinsippet. Zoey Redbird, superyndling og Nyx’ utkårede, har den sensasjonelle evnen til å kjenne samhørighet med alle fem elementer. Dét er hennes sterkeste våpen i kampen mot ondskap. Når problemene tårner seg opp, sammenkaller Zoey sine venner, danner sirkel og kjører seremoni. Og krefter forløses.

Harryhandel
Kostskolesjangeren innbyr til følgende forventinger: Helten starter på skolen uten mye sosial kapital, men består en slags prøve og blir akseptert. Han har opposisjonelle trekk, men er aldri en tyrann. Lærerne er enten demoner eller forståelsesfulle. Og de må på død og liv ikke trekkes inn i elevkonfliktene!

Slik er det også i House of Night-serien. Zoey Redbird blir sporet og må begynne på vampyrskole. Hun føler seg utenfor og miserabel, men det skal fort endre seg. Hun er nemlig utvalgt (jfr. Harry Potter). Hun har gudinnen Nyx’ velsignelsen, materialisert gjennom merket i pannen (jfr Harry Potter). Dette gjør henne straks til en snakkis på skolen. Hun kan som sagt føle alle 5 elementer i vampyr-seremoniene. I tillegg til at hun er underskjønn, er dette hennes største forse. Hun en spesiell egenskap som minner om Harry Potters evne til å fly på et kosteskaft: Hun er flink med hester. Denne evnen får hun bruk for i bok 2, og sikkert senere også.

Lik Harry Potter begynner Zoey på skolen som ung og uerfaren. Hun er uvitende om hva det vil si å være vampyr. Hun besitter evner som ingen unge vampyrer før har hatt. Hun kjenner sterk blodtørst, noe som stadig fører henne opp i erotiske situasjoner. Men på tross av stadige fristelser i form av superdeilige vampyrgutter og –menn, og en pågående og sexy ekskjæreste, har Zoey innerst inne en klar moral og et tydelig mål: Hun skal overta makten i vampyrklubben Mørkets døtre. Hvorfor: Fordi lederen Afrodite er ond og plager de andre elevene på skolen. Etter hvert skal det vise seg at vampyrverdenen forventer mer av ”frelserinnen”.

Hva er en vampyr – egentlig?
Vampyrene skiller seg fra vanlige mennesker. De er vakre, kunstneriske, men også følsomme. De har kontakt med de grunnleggende elementene i tilværelsen. De øser av en evig, kreativ og spirituell kilde. Deres idealer kontrasteres i Troens folk som er opptatt av fasade, karriere og det samfunnsnyttige, men bak er det ingen ekte følelser. Her ligger det en klar samfunnskritikk av et fundamentalistisk kristent Amerika.

Vampyrene fremstilles som overmennesker. De er modellpene, intelligente. Overlegne, i mer enn en betydning av ordet. Ufrivillig komisk blir det da, når den utvalgte Zoey snakker som en middels intelligent teenager, oppfører seg som en tøyte, og utelukkende løser konflikter ved å be vennene sine stille seg i en ring og påkalle guddommen. Hennes såkalte visdom overbeviser ikke.

Jeg skal ikke dømme serien etter å ha lest to bøker. Bedratt hadde et klart bedre plot enn Merket, så får vi bare se om forfatterparet klarer å utvikle konseptet sitt ytterligere i de neste bøkene. Likevel må jeg si at jeg er skuffet over måten forfatterduoen bruker kostskoleingrediensene på. Her ligger det mange muligheter til å bygge opp konflikter elevene imellom, saker som på død og liv må holdes unna lærernes oppmerksomhet. Hvorfor ikke la noe av erotikken ligge her, som kilde til dramatikk og mystikk. Istedenfor viser de to første bøkene en forbilledlig konfliktfri skole. Bare den problematiske Afrodite skaper dramatikk i første bok, i neste bok er hun allerede utspilt som dramaqueen. For framtiden håper jeg Afrodite gjenreises som en kraftfull motstander for Zoey. Kampen mot den onde Neferet, yppersteprestinnen, er ikke nok for å holde på oppmerksomheten.



Skrevet av:
Kommentarer