Min hemmelige venninne var «Ei hemmeleg venninne»

Mitt aller første barnebokminne?

Det er fra den gangen jeg var så liten at jeg ikke hadde lånekort engang.

Jeg har en bok i fanget. Nei, jeg er inne i en bok. Nei, jeg er på en kai, på en kai med mange lasteskip, alt er burgunderrødt og svart, lasteskipene er så høye, så store, de går helt opp til den burgunderrøde himmelen, men der er den lille båten, den lille båten som hjelper de store båtene, men den lille båten er redd, og jeg blir redd, og så husker jeg ikke mer. Men at det luktet diesel og brent metall i den boka, det er jeg sikker på.

Om det er noen som leser dette og har den minste anelse om hvilken bok dette kan være, ta kontakt! Jeg skulle gjerne sett den bildeboka igjen.

Bøkene var de eneste vennene jeg hadde. En periode. Men de var mange, og sammen med de fleste kunne jeg rømme. Vekk fra lange ettermiddager.

Og så er det boka om et gammelt hus. Ved en innsjø. Det er mørkt og det er ingen som bor i det tomme huset. Hovedpersonen er en jente, jeg tror hun er foreldreløs, det er noen heier, noen myrer, fugler som skriker, tørre strå, jenta oppdager at det er noen i huset likevel, en annen jente som lever i en annen tid, hun har gammeldagse kjoler på seg og noen børster håret hennes og noen gjør det så hardt at jenta i vinduet får tårer i øynene.

Det er slik jeg husker denne boka. Og det var min yndlingsbok en lang periode.

Den var så mye yndlingsbok at jeg lånte den på Deichman flere ganger, bare for å ha den hjemme hos meg. Ved siden av sengen min. Uten å lese den. Jeg tegnet forsiktig med blyant på et hemmelig sted på omslaget sånn  at jeg var sikker på at det hver gang var akkurat det samme eksemplaret jeg lånte.

Jeg ble eldre og fant etter hvert nye yndlingsbøker. Boka om jenta og det gamle huset ble bare et vagt minne. Jeg kunne aldri finne tilbake til den, trodde jeg. Du går ikke på biblioteket og ber om hjelp til å finne en bok der en jente får håret børstet ved et vindu.

Helt til sommeren 2016. Ved en tilfeldighet ser jeg en trailer på filmweb, en ny oscarnominert animasjonsfilm fra studio Ghibli.

Jeg blir sittende og stirre. Der er jenta i vinduet, den gammeldagse kjolen, håret hennes blir børstet, der er vannet, robåten… kan det være..?

…basert på romanen When Marnie was there/Min hemmelige venninne av britiske Joan G. Robinson… står det om filmen.

Jeg forsøker et søk på Deichman sine sider, og etter en stund får jeg treff. For det tar en stund før jeg skjønner at tittelen faktisk er på nynorsk! Ei hemmeleg venninne. Men «min» bok var da ikke på nynorsk? Eller, hadde jeg lest nynorsk uten å tenke over det den gangen?

Jeg bestiller boka og går spent til biblioteket når hentemeldingen kommer.

Jeg ser det med en gang, det er den. Jenta på omslaget med det lyse håret, den hvite kjolen og det rosa silkebåndet rundt livet. Hun kommer løpende mot meg i gresset.

I bakgrunnen ligger vannet og det gamle huset. Akkurat som den gangen. Boka er litt fillete i kantene, den røde ryggen i sånn stoff som ikke lenger finnes på nye bøker. Jeg må sjekke med det samme. Har den blyantmerket mitt? Jeg skjelver på fingrene og håper ingen ser meg når jeg forsiktig bøyer boka og kikker inn bak stoffryggen. Nei, det er ikke det samme eksemplaret. Likevel er det som å holde en gammel venninne i hendene. Tenk at jeg ikke husket at den var på nynorsk. Jeg begynner å lese, men slutter fort. Det er ikke alltid man skal dra tilbake til steder man husker fra barndommen. Det kan ødelegge noe av magien fra den gangen. Og så er jeg litt redd for at den ikke er like fantastisk som jeg husker den.

Red. komm.: Om flere vil sjekke om boken er like fantastisk som Hilde husker den, har Samlaget i år gitt ut boken på ny, under tittelen Marnie – mi hemmelege venninne.

Hilde Hodnefjeld er utdannet illustratør ved SHKS. Hun jobber i arbeidsfelleskapet ILLUSTRATØRENE, og går for tiden på Forfatterutdanningen ved NBI. Hun har har skrevet tre bildebøker og illustrert flere.

Hilde sender stafettpinnen videre og vil utfordre Elisabeth Moseng til å dele sitt barnebokminne neste gang.

Boka kan leses elektronisk hos Nasjonalbiblioteket på bokhylla.no.