Mira mister matlysten

GRUFULLE REFERANSER

Fra Rasputin til Lucifer, fra Hamlet til Harry Potter. Både virkelige og uvirkelige monstre danner et nytt (men helt ufarlig) univers. Morsomt og herlig absurd – men både Mira og jakten på matlysten er et lite skuldertrekk.

God idé, ordinær fortelling
Et lite monster på fem år – det kan vel noen og enhver kjenne til. Men Mira er et ordentlig monster. Hun bor sammen med Mamma Gru, Pappa Gru og katten Rasputin i byen Bø. En dag mister hun matlysten og drar ut for å lete etter den. Hele byen hjelper til. Alle tilbyr Mira mat – men til ingen nytte. Matlysten er søkk vekk.

”Hvor tror du at du har mistet den?

Mira rister på hodet.

”Kan du huske hvor du hadde den sist?” spør Mamma Gru

[…]

”Men den må jo være et sted!”

Tor Åge Bringsværd er en ustoppelig barnebokforfatter. Og i fortsettelsen av Karsten og Petra-serien, Når to-bøkene og bøkene om trollet Tambar, er også Mira mister matlysten første bok i en serie. De to førstnevnte er hverdagsfortellinger, mens Tambar jo er et troll. Men der Tambar og familien bor i en vanlig by med vanlige mennesker, og må skjule at de egentlig er troll, bor Mira Gru i byen Bø, og trenger slett ikke skjule sine monstrøse egenskaper. Det er bare det at de i grunn glimrer med sitt fravær.

Det er nemlig ikke så mye monsteret Mira – eller hennes jakt på matlysten – som universet Bø som engasjerer denne leseren. Riktignok er idéen god, og barneleseren vil antakelig more seg over hvordan Mira tar problemet bokstavelig og faktisk går ut for å lete etter matlysten, som om den kan finnes utenfor henne selv. Men videre fortoner historien seg som altfor ordinær.

Frodige illustrasjoner og et nytt, men velkjent, univers
Selve konseptet fortoner seg sterkere enn fortellingen om Mira. I byen Bø opptrer kjente elementer, og berømte monstre, i en ny og uventet sammenheng. Vi møter både Rasputin, fugleskremselet Grusifer, tante Draculina, familien Frankengress, Den store, stygge Ulven, bakermester Voldemortsen, gamle Bela og onkel Hamalett. På fiffig vis forklarer illustrasjonene til Egil Nyhus de ulike figurenes innhold, og denne arbeidsdelingen mellom tekst og bilde fungerer utmerket. Illustrasjonene utvider fortellingen, og manifesterer dessuten monstre som teksten ikke sier noe om. For eksempel forklarer teksten at hele byen etter hvert vet at Mira har mistet matlysten, og at ”mange vil hjelpe henne med å lete”. Men at det virkelig letes overalt – i kjeften på en krokodille, under skjørtene på et spøkelse, ja, til og med gjennom en stjernekikkert – er det bare illustrasjonene som formidler. Bildene er dermed i høy grad med på å fortelle historien. Og hvor er alle kattene? (I Bø bor det nemlig minst like mange katter som monstre.) Let og finn!

Oppslagene er spekket med referanser og sprudler av overskudd. Her kan man virkelig meske seg i karikerte fabeldyr og fantasifulle skapninger. I tillegg finner vi busser, mobiltelefoner, sportsbutikker og barnevogner. Den lille leseren kjenner ingrediensene, men når de opptrer sammen, på nye, uforutsigbare måter, blir det hele herlig absurd.

Kreativt og komisk
Miras univers er humoristisk og gjennomført. Vi blir for eksempel fortalt at ”de fleste i Bø har nattarbeid”. Tante Draculina ”arbeider på et stort tivoli […] og skremmer alle barn og voksne som kjører med spøkelsestog”. Grusifer jobber som fugleskremsel (men ber ironisk nok Mira og Rasputin om å forsyne seg av bærene han vokter). At den store, stygge Ulven skulle ønske det var ham som hadde mistet matlysten – for ”jeg er sulten bestandig!” – er en morsom hilsen til Rødhette. Som seg hør og bør i en ekte monster-fortelling, finner vi også froskesaft og stekte edderkopper, og selvfølgelig bugner boka av festlige komponenter som boller med rustne spiker, gurglemeiekjeks, slottsstøv og kongefis.

Hyggelige monstre
All skrekken som ligger bak figurene har mer enn nok kraft i seg til å skremme, men boka om Mira er slett ikke skummel. I Mira mister matlysten er monstrene både hyggelige og hjelpsomme.

Ufarliggjøringen inviterer barna til å møte det skumle: Gå inn i de spennende eventyrene! Slik fungerer boka som en inngangsport til skremmende symbolikk, og når det pakkes inn i en klassisk, ja, nærmest ordinær barnebokfortelling, der hjelperne så å si står i kø, blir det trygt å nærme seg det skumle. Den mørke, uhyggelige verdenen blir triviell i barnebokas univers.

Mat, barn og trøbbel
Mat og barn betyr ofte trøbbel, og mange barn sliter med manglende matlyst i perioder. Kan hende ligger det i Mira mister matlysten en kommentar til dagens foreldre, som stresser med (kresne) barn som ikke vil spise? Kanskje er det ikke nødvendig å tilby barnet alskens nye matvarer, slik som alle Miras hjelpere tilbyr henne noe å spise. Er du ikke sulten, sier du? Nei, men så les boka, bruk fantasien, så kommer den av seg selv.