Tittel: Mitt bankande hjarte
Tekst: Alf Kjetil Walgermo
Forlag: Cappelen Damm
Årstall: 2011
Antall sider: 208

ISBN: 978-82-02-33378-2

Mitt bankande hjarte

HJERTE, SMERTE

Mitt bankande hjarte er en kjærlighetshistorie med en original vri, som bør kunne skaffe donorsaken flere unge støttespillere.

Allerede med sin forrige bok viste Alf Kjetil Walgermo vilje og evne til å behandle store og vanskelige temaer. Mens Mor og far i himmelen (2009) handler om en liten jente som mister begge foreldrene sine, følger vi i Mitt bankande hjarte en noe eldre jente som blir alvorlig syk.

Snart fjorten år gamle Amanda får beskjed om at hun har et for stort hjerte, og at hun må få et nytt for å overleve. Det store hjertet hennes banker for David, «den kjekkaste guten på skulen». Amanda og David – begge navn er etymologisk forbundet med kjærlighet. Og Mitt bankande hjarte er også en kjærlighetshistorie. Amanda mister et hjerte, men finner kjærligheten. Et viktig spørsmål boka kretser rundt, er om det nye hjertet vil banke for det samme som det gamle. Hva skjer når et menneske må bytte ut en så sentral del av seg selv? Er man fortsatt den samme; gir det fortsatt mening «å følge hjertet»?

Hjertegripende
Guttejenta Amanda er glad i å sykle, å spille Nintendo, å være sammen med bestevenninna si, som selvfølgelig er søtere og kulere (alle har vel en sånn?) – og ikke minst er Amanda glad i David. På veggen har hun en Lady Gaga-plakat. Hun framstår som en ganske alminnelig fjortis. På lik linje med andre pubertetsofre, må Amanda bli kjent med kroppen sin på ny. Men som om det ikke er nok å holde styr på mensen og pupper som aldri ser ut til å komme forbi knoppestadiet, blir hun konfrontert med det faktum at kroppen også består av organer, nerver, atomer:

    Eg tenkte på alt det eg ikkje visste om kroppen min. At det var hydrogenatom der inne. Og at det var elektriske signal i hjartet. […] Hjartet mitt hadde slått frå før eg blei fødd. Det var eldre enn det eg sjølv var. Kanskje var det derfor eg ikkje kunne forstå det heilt. (side 96)

En hjertetransplantasjon overgår enhver forandring som puberteten kan føre med seg, og Amanda befinner seg i en situasjon som kun et fåtall av oss har opplevd maken til. Allikevel er det ikke vanskelig å identifisere seg med henne og å følge med i selvransakingen hun foretar. Leserne i målgruppa har sannsynligvis også følt at hjertet brister, om enn ikke i en så bokstavelig forstand som Amanda. Historien om hvordan hun og David finner hverandre, etter den dramaturgisk obligatoriske misforståelsen som hindret forholdet, er hjertegripende.

Samtidig er dette en sykdomshistorie, og gjennom identifiseringen med Amanda får leseren innsikt i hvordan det kan oppleves å få livet satt på vent på denne måten. Nærmere bestemt på en venteliste for et nytt hjerte. Uten at det propaganderes for organdonasjon, tvinger dette leseren til å reflektere over saken.

Lett om det tunge
Når boka fenger, er det åpenbart også på grunn av at Walgermo skriver godt: lett og ofte humoristisk om de tunge og alvorlige emnene. Denne voksne mannen klarer faktisk å gjøre fjortisjentestemmen svært troverdig. Men jeg var ikke overbevist før noen titalls sider ut i boka. I prologen og innledningen av første del kan det virke som forfatteren vil si mer enn hva fortellerens ståsted tillater. Jeg kjøper ikke at en nesten fjorten-åring har den nødvendige distansen til å si om seg selv og tida hun er inne i, at «no handla alt om mote og gutar» (side 10). Imidlertid tegnes personportrettet raskt og effektivt opp, og få sider senere står Amanda fram som en tydelig person.

Walgermo har utstyrt Amanda med en tørrvittig galgenhumor som letner alvorstyngden. Etter å ha fabulert over om det nye hjertet vil komme fra en fyllik eller en avholdsmann, en supermodell eller en mann med skjegg, fastslår hun: «Eg vil ikkje ha ein kropp som kan få skjegg i ansiktet» (side 149). Tidvis slår humoren nesten over i flåseri, men i det store og hele holder forfatteren balansen.

Hjerte og hjerne
Kjærlighetstematikken og jentehovedpersonen gjør dette til en jentebok. Imidlertid veier omslaget noe opp for dette. Den anatomisk korrekte hjerteillustrasjonen mot den kraftig lilla bakgrunnen minner lite om dagbøkenes rosa hjertetegninger, og kan ha appell på tvers av både kjønn og alder. Designer Johanne Hjorthol har også latt omslaget gjenspeile tematikken i boka på en briljant måte. En av Årets vakreste bøker, kanskje?

Mitt bankande hjarte filosoferer om forholdet kropp–sjel så enkelt, så elegant. Hjertet som symbol kommer i konflikt med hjertet som fysisk objekt. Vel kan forelskelse få hjertet til å banke, men kjærligheten er ikke bundet av denne blodpumpende muskelen. Alf Kjetil Walgermo har skrevet en bok med både hjerte og hjerne.



Skrevet av:
Kommentarer