Mørkeboka

IKKE SHOP DENNE BOKEN!

Anmeldt av Knut Anders Løken

Når Sigbjørn Mostue beskylder nissene for å gi oss skadelig shoppinglyst, må han også tåle den innebygde ironien. Det er umulig å gi kjøpsanbefaling til Mørkeboka – hvis det faktisk er viktig å skille mellom litteratur og lettvinte kommersielle påfunn.

Mørkeboka er mer enn en bok. Den er også et spillbrett i et ARG-prosjekt. ARG (Alternate Reality Game) er en løs sekkebetegnelse for multimediafortelling, med internett som et naturlig bindeledd. Innenfor et slikt prosjekt er det vanskelig å vurdere Mørkeboka som litteratur, siden boka også skal fungere som veikart i et kvasiunivers på internett.

Konspirasjonsmappe
Mørkeboka består av en bunke dokumenter i forskjellige sjangre, og vi får tidlig vite at noe truer menneskeheten. Ved å legge sammen opplysninger fra offentlige dokumenter, dagbøker og chatter skal konspirasjonen bli avslørt. Vi forstår fort at det er en nisse som går rundt og lurer oss til å shoppe ting vi ikke trenger. Som leser forventer du at det vil komme noe enda skumlere, men det gjør det ikke.

Mattelærer og fyllik
Boka blir ikke bedre ved nærlesing. Dokumentene skal liksom være autentiske, men allerede i det første dokumentet – en slags pasientjournal – møter vi en tidligere mattelektor med språklig stil som en gammel fyllik. Det skurrer mindre når forfatteren også skriver fjortisdagbøker på liksom, men selv en voksen anmelder stusser over mangelen på anglisismer og multietniske markører i en privat ungdomssjanger. Plutselig dukker det opp hele åtte sider med replikker fra Peer Gynt. Det er dermed klart at forfatteren har fått Elias Rukla i magen, og at prosjektet er pur pedagogisk idealisme på vegne av gammel litteratur og miljøsaken.

Ivrig norsklærer
Moestue er en kavende ivrig norsklærer, som vil aktualisere Asbjørnsen og Ibsen, og som i Bruno Bettelheims ånd peker på sammenhengen mellom folklore og evigheten. Kanskje bør forfatteren få plusspoeng for forsøket, men de fleste norsklærere gjør det nok både bedre og mindre melodramatisk – uten at elevene nødvendigvis er så interesserte. Moestue tar for seg Den grønnkledte i Peer Gynt med en spennende innfallsvinkel, og en skildring fra et barnehjem er intens. Men alt i alt er både Ibsen og Asbjørnsen trukket høyst ufrivillig inn i dette prosjektet, og de har hatt like lite makt til å protestere som da Hamsun ble sterilisert av Ingar Sletten Kolloen.

Nissetro
ARG kan legge til rette for interaktivitet og rollespill, og er dermed grenseoverskridende i forholdet mellom fakta og fiksjon. Anslaget kom allerede på lanseringen da forfatteren sto fram med sin nissetro, i et oppstyltet rollespill med forlagssjef Anders Heger. Blandingen av fakta og fiksjon tøyer strikken så langt at man kan lure på om de bokanbefalingene som ligger på nett enten er falske eller kjøpt og betalt, hva kan man egentlig vite om det? Eller skal vi virkelig tro at det finnes voksne bloggere som ikke synes Dan Brown er barnslig nok, og som har lagt ut lange og velskrevne anbefalinger av de klisjefylte konspirasjonsteoriene i Mørkeboka?

Kristin Halvorsen og huldra
På nettsidene til Mørkebokablir leserne advart mot å la seg lokke av troll og huldre, men i stedet følge Al Gore og Kristin Halvorsen. Bare på denne måten unngår du å bli snittet i øyet. Ved å følge sporene i dette ARG-prosjektet blir du til slutt kvalm av alt sludderet. Ibsen har blitt en rørete pastor for SV, og Asbjørnsen blir tulletolket i kvasivitenskapelige skrifter som er strødd utover internett. Kan man regne med at forlaget fjerner dette tøyset på et tidspunkt, eller skal skriftene til den fiktive bibliotekaren Berte Tufserud ligge på nett til evig tid?

Er du en shopper?
Helt til slutt blir leserne lokket inn på internett for å ta en test som kunne vært klippet ut av bladet Folkevett på 80-tallet: Hvor mange klær kjøper du, tar du fly osv. Testen er så utdatert og barnslig at det heller burde stått: Ædabæda – du skulle aldri ha shoppet denne boken!