Morgenstrek(k) for de minste

Jeg kan se for meg at Joakim Kjørsvik har blitt bedt om å skrive barnebok lenge. Siden han debuterte i 2007 har anmelderne omtalt tekstene hans som naivistiske og tilgjengelige – noe som kanskje indikerer at han er en overraskende poet for de voksne, og en nokså typisk poet for de små? Nå har han altså tatt skrittet og skrevet et tolvstrofers morgendikt der barn fra fire år og oppover kan være med å ønske «God morgen» til alt fra fingre og tær til sjømenn og elger.

God morgen, sola som stråler blidt.
God morgen, fugler som flyr så fritt
Høyt over trærne
God morgen, dukker med hår så stritt.
God morgen, legoromskipet mitt.
God morgen, stjerne

Velsignet illustrasjon

Hver strofe er smidd over det samme rimmønsteret, og brorparten av verselinjene starter med det samme muntre «God morgen». Det er gjennomført og rytmisk, og to og to oppslag er knyttet sammen med enderim. De i alt tolv oppslagene er illustrert av bildebokskaper Annette Saugestad Helland, og bildene hennes jorder det lange diktet i barnets morgenritual. Vi følger en bebrillet guttunge fra senga – gjennom frokost, dusj, tannpuss, påkledning – og ut på skoleveien.

Helland er en velsignelse for Kjørsvik. Uten hennes visuelle narrativ ville ikke denne bildeboka fungert. Kjørsviks tekst er for hoppende til at leseren kan finne en rød tråd, men Helland har gjort jobben for oss. Hun har gått på jakt i teksten og stablet på beina en naturlig morgenrutine. For der «cornflakes», «dusj» og «ytterdør» er sjeldne konkrete holdepunkt i teksten, glir Hellands illustrasjoner uanstrengt fra det ene gjøremålet til det neste.

Samtidig som fortellingen i bildene er klar og enkel å følge, blir Helland aldri kjedelig realistisk. I bakgrunnen på hvert oppslag speiler illustrasjonene tekstens assosiative hopp fra brannbiler til oldinger som danser samba – som en slags tankebobler. Handlingene til hovedpersonen har skarpe og tydelige farger og konturer, mens tekstens mange krumspring er avbildet som skisser på veggen eller i gardinene. Enkelte ganger overtar tankene og fantasiene, og den realistiske rammen trer i bakgrunnen, som på oppslaget der gutten svømmer sammen med en hval i vasken på badet.

Humor og undring

Animatør og billedkunstner Helland har illustrert både egne og andres bøker i over tjue år. Blant disse er det bare én annen diktbok: hennes egen Midnattsfesten, en bildebok om alle skogens småkryp. Lyrikk for barn og unge er i det hele tatt sjelden vare. Antallet årlige utgivelser kan telles på mindre enn én hånd, og sånn har det vært siden 70-tallet. Heldigvis har poetene den fordelen at dikt ofte er mer slitesterke enn prosatekster. Klassikere som Inger Hagerups Så rart og André Bjerkes Moro-vers leses fortsatt sytti år etter utgivelse.

På den ene siden er norsk barnepoesi preget av tøys og tull, rim og regler, ordlek og surrealistiske fantasier. Ingvild H. Rishøi er kanskje den nåtidige forfatteren som utmerker seg mest i denne kategorien, med de to samlingene Pling i bollen (2011) og Borti natta (2024). Overfladisk kan det se ut som om Kjørsvik lener seg inn i dette landskapet. Den assosiative oppramsingen som diktet stort sett består av, er nok ment å være morsom.

På den andre siden er norske barnedikt ofte undrende og reflekterende. De presenterer et naivt blikk som omskaper hverdagen til et underlig og fremmed sted, og tekstene stiller eksistensielle og overraskende spørsmål. Mange av de nynorske poetene, som Per Olav Kaldestad, Ruth Lillegraven, Mary Bente Bringslid og Oskar Stein Bjørlykke, har gjort denne undringen til sitt varemerke. Dette barnlige perspektivet er definitivt til stede i God morgen, men jeg opplever ikke at Kjørsvik oppnår noen særlig tyngde i denne delen av teksten.

Hyllest til Dahle og Nyhus?

En poet som derimot mestrer både ordlek og refleksjon er Gro Dahle, og uten at jeg kan slå det fast, framstår God morgen som en hyllest til Dahles og Svein Nyhus snart tjue år gamle utgivelse God natt, natt. I dette langdiktet brukte forfatteren og illustratøren 72 sider på å ønske «God natt» til planter, dyr, ting, tanker og mennesker. De myldrende bakgrunnene til Helland har mange likheter med nattlandskapet til Nyhus, og selv om Kjørsvik har det travelt og har mindre variasjon i sin tekst, er det lett å se at det gjentatte «God morgen» ligner på det gjentatte «God natt» i Dahles tekst. Som for å understreke slektskapet er det også en av verselinjene som lyder «God morgen, natta, hvor enn du er.»

Å legge seg tett opp mot ordkunstneren Gro Dahle er en risikofylt aktivitet. Hun kan skrive poetisk og konkret på en måte som Kjørsvik ikke er i nærheten av. Han er kanskje naiv og tilgjengelig for de voksne, men for barna blir han arkaisk og krøkkete. Vet dagens barn hva det vil si å tygge skrå? Forstår de formuleringene «din tid er svunnen» eller «gull i munnen»? Når foreldrene i diktet blir titulert med morsomme ord som «sufflør» og «servitør», er humoren myntet på høytleseren eller barnet? I tillegg kommer en riksmålsklingende ordstilling som i «vann så vått» eller «hvor er din skute?».

Som om ikke dette var nok, oppleves det som om mange av disse formuleringene og ordstillingene er tvunget fram av rimet. Når du ikke har mer enn 72 verselinjer å holde styr på, bør det være mulig å unngå nødrim. Det er mulig at Kjørsvik rett og slett bare lar innfallene komme:

God morgen, olding med beinprotese
som danser samba og polonese
med sine venner.
God morgen, Gudrun, en gresk niese.
God morgen, Tobben med klovnenese
og falske tenner.

Verken lett eller tungt nok

Diktet er først og fremst en opplisting av personer, situasjoner og gjenstander. Mangelen på sammenheng tar vekk overraskelsene i de mange påfunnene, og dermed blir de også mindre morsomme. Jeg liker når diktet spør om månen er i rute, eller når gutten ikke vil ha på seg ullvottene som klør. Dette er humor som ungene kan være med på, men det er langt mellom slike øyeblikk. Kjørsvik klarer heller ikke å løfte den undrende og poetiske delen av teksten. God morgen blir verken tung eller lett nok til å fortjene å bli lest mange ganger.

Siste strofe kan med litt godvilje sies å være på høyde med «God natt, natt». Så la meg sitere denne fine avslutningen, og krysse fingrene for at Kjørsvik får bedre redaksjonell hjelp om han skal prøve seg i denne sjangeren flere ganger:

God morgen, fjærplog som flyr mot sør.
God morgen, himmel som snør og snør.
Folk jeg har møtt.
God morgen, livet og alt som dør.
God morgen, alle som fins fra før.
Og som blir født.