Morris, Morris, Neil og Ting (forf.), Clarke, Anna (ill.): Kom, skal vi lete

MAKELØS MYLDREBOK

Ett av mine første barnebokminner er ei bok jeg verken husket tittel, forfatter eller illustratør på før jeg fant fram boka igjen som voksen. Jeg husket heller ikke hva boka handlet om. Det jeg imidlertid husker, er illustrasjonene. Jeg syntes de var så fine! Ei myldrebok med tegninger proppfulle av små detaljer jeg kunne gå på jakt i og oppdage masse nye ting hver gang jeg leste eller bladde i boka. Den ble grundig lett i og flittig lest. Men hva het den …?

Jeg leiter fram bøkene mine fra da jeg var lita. Ååååh! I trylleskogen, Den ville ungen, Serafin og hans makeløse mesterverk, Bamse Brunbjørn, I morgentåkedalen … Jeg blir bare mer og mer sentimental for hver bok jeg finner. Akkurat passe snill, Bella og Gustav, Den nye jakka … Jeg ELSKET de bøkene! Men igjen – det er illustrasjonene jeg husker (og dem husker jeg godt!) – og ellers bare i grove trekk hva bøkene handlet om.

Og der finner jeg den. Den første boka jeg tenkte på da jeg skulle grave fram barndommens beste bokopplevelser. Kom, skal vi lete heter den. Fra Bokklubbens Barn, med den fine, røde marihøna på bokryggen. Det er to fortellinger i boka. Den første foregår hjemme hos barna Emma og Sam. Katten Kelly har gjemt seg, og for hvert oppslag leter ungene i et nytt rom i huset. Den andre fortellingen foregår i byen, hvor Emma mister hatten sin. For hvert oppslag leter ungene etter hatten på nye steder; i parken, i diverse butikker, på museum … Hvert oppslag har tekst og en helsides illustrasjon. Under teksten er det i tillegg en boks med overskriften Kan du finne dette? I boksen står det forskjellige ord (som tøfler, lampeskjerm, ukeblad) og en tegning av hver ting. Disse tingene kan du finne om du leter i illustrasjonene. Og det er gøy å lete og finne! Det er så mange bitte små detaljer – så utrolig mye å oppdage! Jeg ser at jeg som barn til og med har tegnet inn noen ekstra ting i Kan du finne dette-boksene og fått hjelp av mamma til å skrive hva tegningene mine forestiller. (Jeg ville oppdage enda flere ting!)

Jeg tror myldrebøker alltid vil fascinere meg. Og erfaringene fra mine egne møter med dagens skoleunger forteller meg at jeg ikke er alene om å like å gå på jakt etter illustrasjonenes gjemte og hemmelige detaljer. Myldrebøkene vil nok gi stadig nye generasjoner gode og stimulerende leseopplevelser som setter spor.