Motvillige riddere mobiliserer

Ridderne og det store bålet er den tredje utgivelsen i serien om makkerne Bang og Rosenbusk som ikke helt lever opp til rolleforventningene om hva en ridder skal være. I den første boka, To små riddere (2021), ble de to sendt ut for å redde en prinsesse som ikke trengte å reddes og i bok nummer to Ridderne tar gull (2023) gjorde de en lite heroisk innsats i den store ridderturneringen i Klampenborg. Dette er med andre ord to karakterer som har lav status i ridderhierarkiet og som ikke akkurat stiller seg først i køen når store bragder skal gjennomføres. Denne gangen har ridder Bang og ridder Rosenbusk tent på det store St. Hans-bålet en dag for tidlig ved et uhell, og for å unngå gapestokken stikker de til skogs. Der dukker prinsesse Begonia opp og tvinger dem til å bli med til Dragens Hule for å se på den søte drageungen Sippo, som er på besøk hos tanten sin. Men det viser seg at drageungen har blitt kidnappet av noen skumle røvere. Dermed kommanderes de to ridderne ut på enda en ufrivillig redningsaksjon.

Kjent og nytt

Her gjenintroduseres karakterer vi har møtt før. Kongen, en litt tafatt type og den tøffe datteren Begonia som herser med ridderne når det passer henne. Kjentfolk er også dragen og Slubberten, dørvakten på Dragens Hule, som spiller biroller i årets kidnappingsdrama. Der det altså finnes innholdsmessige koblinger til de tidligere bøkene, er de visuelt veldig forskjellige. Ridderne har tidligere blitt illustrert av henholdsvis Alice Lima de Faria og Camilla Kuhn. Denne gangen er det Marianne Gretteberg Engedal, også kjent som Skinkeape, som står for bildene. Lima de Farias opprinnelige fargebruk, der svart, rosa og sjøgrønt dominerer, er riktignok videreført av de andre to, og Rosenbusk har fått beholde sine elskede leopardstøvler, som spilte en sentral rolle i bok nummer en. Slik skapes en form for kontinuitet, men de tre illustratørenes forskjellige uttrykk og stil gir likevel helt ulike framstillinger av de samme ridderne og omgivelsene deres. Det er et interessant grep som kan åpne for samtaler om hvor avgjørende illustrasjonene er for hvordan en historie formidles.

Tøysete middelalder

Skinkeapes lett absurde figurer er virkelig de helt riktige beboerne i denne kvasimiddelalderen med nåtidige innslag. Omslaget viser ridderne ridende på en stor rosa ku. Forklaringen på dette viser seg å være at hestene streiker, så det er ku for hest på veien til Klampenborg. På tilbakeveien er det faktisk også fot for ku, når også kuene har gått til streik. Selvsagt står hestene og henger ikledd gule refleksvester, slik ekte streikevakter skal ha. Det store bålet tennes på gamlemåten med knusk og fyrtøy, mens dragen har lagt ut søte bilder av drageungen på Instagram. For å sette pris på humoren som oppstår når gammelt møter nytt, kreves det noen referanser som nok ikke alle unge lesere har. Når ridderne går til sengs etter å ha reddet både dagen og dragen er det en nydelig hilsen til de av oss som har vokst opp med Trond Viggo på barne-tv. Bang med de runde brillene har fått på seg stripete pysj og på gulvet ligger Flode side om side med drageungen Sippo. Det er bare nattasangen «puss puss så får du en suss» som mangler.

Litt modigere?

Men før de kommer så langt, blir det action! Som alltid foretar Rørvik noen uforutsigbare og snirklete avstikkere. Denne gangen via et marked der en tannløs hund selger ulvetenner og man kan få tak i nesten helt ekte rubiner, før ridderne lokaliserer drageungen som er fanget på bakrommet i den tvilsomme butikken Røverkjøp. Humoren i både tekst og bilder er altså likevel primært rettet mot barneleseren. Ikke minst når redningsaksjonen ender med at dragen forårsaker et ellevilt fyrverkeri som setter kidnapperne ut av spill. Med en drageunge i bagasjen får de små ridderne en helt annen status når de vender tilbake til kollegaene sine. Og hvem er vel bedre egnet til å tenne et gigantisk sankthansbål enn en drage ved navn Sippo? Slik blir ridderne både redningsmenn og reddet av dragen. Ekspedisjonen deres igangsettes av tvang og landes med en god porsjon flaks. Likevel kan vi kanskje spore en viss utvikling hos de to som handler om å ikke gi opp. Selv små riddere må av og til kjempe for en god sak. Det er en tidløs moral bakt inn i en ganske kokko fortelling.