Myggsprayen og Tutomaten

Bjørn Rørvik (tekst)
Per Dybvig (illustrasjoner)
Myggsprayen
40 sider
Cappelen 2007

Bjørn Rørvik (tekst)
Per Dybvig (illustrasjoner)
Tutomaten
40 sider
Cappelen 2008

Gutta på skauen rir igjen…og igjen

Myggsprayen (2007) og Tutomaten (2008) er Per Dybvig og Bjørn Rørviks 8. og 9. utgivelse om Reven og Grisungen. Som lesere har vi fulgt dette aparte vennskapet gjennom kafédrift for trekkfugler, rebusløp med dåsemikler, på konglesugerjakt, i møte med snøffelhøns (som tror det er traktorbabyer i traktoregg), og i følge med den alltid like ubarberte Fjompenissen Papp. Og fremdeles var det visst ikke tomt for revestreker og grisete påfunn!

Sleipe planer

-Noen bare FÅR godteri de, sa Reven. Uten å ha funnet opp noe som helst.
-Jeg hørte om en som fikk en sjokolade som var SÅ lang, jeg! Sa Grisungen og strakte ut labbene så han dunket i veggen. Enda det IKKE var lørdag!
-Da var det nok Feta Gubban, sa reven. – Det er verdens største sjokolade. Den er svensk.

Replikkvekslingen ovenfor fanger på mange måter opp essensen av hva utgivelsene om Reven og Grisungen har å tilby sine lesere. De to kompisene har ofte, om enn ikke alltid, et prosjekt på gang der målet er å tuske til seg noe, ved hjelp av triksing og lureri. Reven vet tilsynelatende det meste om det meste, og hans aparte ideer sparker handlingen i gang, mens grisungen følger etter som en noe skeptisk makker. Det hele visualiseres via Per Dybviks lurvete strek. I dette tilfellet ledsages sjokoladedialogen av en fyr som fornøyd sleper på en «Feta Gubban» på størrelse med en tømmerstokk. Og ingen vil være i tvil om at dette virkelig er VERDENS STØRSTE sjokolade.

Alternativ flaskepant
Foranledningen til dette hjertesukket om forfordeling av godsaker, er å finne i brevet som Reven har fått fra tanta si på Vestlandet. Hun kan fortelle om en automat som tuter når man putter inn tomflasker. Reven og Grisungen synes det er en mye bedre ide med en oppfinnelse som tar imot fulle brusflasker, for ikke å snakke om muffins, tyggis og kanskje en og annen kringle? Dermed setter de i gang byggingen av et avansert maskineri som skal tute og plystre når man putter på noe godt. Og så er det bare å sette seg ned og se om de har funnet en nisje i markedet. Verdens første tutomat er imidlertid ingen udelt suksess.

Myggspray med bivirkninger
Bedre resultater har de to med myggsprayen de koker sammen basert på det Reven har i kjøleskapet. Melken som gikk ut på dato i mars 1999, blandes med en sliten Stinkenberger (ost, selvfølgelig), makrell og en rekke andre tvilsomme ingredienser. Samlet sett blir dette en killer myggspray som får blodsugerne til å dåne. Bare synd at lukten virker uimotståelig på den aggressive dyrearten reddikhai…

Rare dyr og rare ord
Rørvik og Dybvig har bygget opp et eget univers med en eksotisk fauna bestående av dåsemikler, fjompenisser, reddikhai, bakmus, snøffelhøns, hermegås, pipestilk og en sindig ku, for bare å nevne noen. Det hele serveres med den største selvfølgelighet, noe som gir bøkene en tørrvittig tone til stor glede også for voksne lesere. Dette er rett og slett magisk realisme midt i tjukkeste granskauen. Hvert vesen har sine særegne egenskaper. Dåsemikler er i overkant opptatt av esker og oppbevaringsløsninger, mens Fjompenissen Papp har et kolerisk temperament, og lukter pepper når han begynner å hisse seg opp. Den gjennomgående språklige leken med navn og dobbeltbetydninger bidrar til tekstlig overskudd. Dette er intelligent tull og tøys.

Plutselig slutt
Det går sjelden som Reven og Grisungen har planlagt. Men ofte går det bra på en helt annen måte enn forutsett. Som i Tutomaten der hissigproppen Papp velter og ramponerer hele flaskemaskineriet. Drømmen om store mengder snop ser ut til å være utenfor rekkevidde, men i siste liten kommer kua, som tilfeldigvis hadde noe melk til overs, og har i følge seg selv «slomset» sammen en diger sjokolade. Resultatet er minst like godt som «Feta Gubban»! En baktung struktur er etter hvert blitt et karakteristisk Rørvik–grep. Handlingen bygges opp med en stor og kompakt tekstmengde mot en brå og litt uventet slutt. Plutselig er det over, uten at leseren tilbys den forventete nedtrappingen og avtoningen som kjennetegner de fleste bildebøker.

Gjenkjennelig og nytt
Men der strukturen og karakterene er velkjente, er innholdet alltid uforutsigbart. Dette gjelder også for Myggsprayen og Tutomaten. Rørvik og Dybviks ideer virker alltid helt nye, til tross for at konseptet dyr med menneskelige egenskaper har evig lange tradisjoner innen bildeboksjangeren. De etter hvert så velkjente illustrasjonene bidrar i stor grad til å bygge opp de ulike karakterene. Her veksles det mellom såvidt synlige blyantskisser og svært detaljerte oppslag. Reven og grisens røvergløgge framstøt må nødvendigvis ledsages av en så rufsete form som den Per Dybvik etter hvert har blitt så kjent for. Og ingen kan tegne Dåsemikler som han!

Moro for alle
Serien om gris og rev er på en måte bildebokas svar på NRK – duoen Bård og Harald. Det er ikke lett å ane hvilken vei det bærer. Det er ikke alltid like stringent eller strukturert, men det er alltid absurd, rart og originalt. Og det er alltid noe annet enn hva det var forrige gang. Tutomaten og Myggsprayen er allalderbøker i ordets beste forstand. Alle aldre ler av disse bøkene, for reven og grisungen ruler!