Når alle sover

PIKEN, VANDALEN OG REPARATØREN

Det evige spørsmål om hva det er som egentlig skjer om natten mens alle sover, blir besvart i en fascinerende norsk bildebok. Svaret er definitivt til å miste nattesøvnen av.

Vi som har lest en stund, har gjerne oppdaget at bøker ligner på hverandre, og at det er langt imellom de virkelig originale historiene. Når alle sover er imidlertid en slik uvanlig historie, som, så vidt jeg vet, ikke minner om så mange andre i sin sjanger. Mest har den kanskje til felles med myter fra østlige religioner, om hvordan de skapende og de destruktive kreftene i verden står i et slags avhengighetsforhold til hverandre og holder hverandre i balanse: Kinesernes yin og yang, eller hinduenes tidshjul, som går fra skapelse til ødeleggelse, til ny skapelse.
I denne boken er ødeleggeren et enormt, pelskledd monster ved navn Boba. Han er tegnet som en rund, atavistisk skikkelse; en baby-golem, i form snarlik superskurken Juggernaut fra Spiderman-universet. Hver eneste natt kommer Boba tilbake til den lille småbyen for å rasere alt. Mens borgerne sover, smadrer han bygninger, og legger store områder øde. Men ingen merker det, bortsett fra bakeren og hans datter, som er oppe om natten for å bake brød for byens borgere. Bildet av den fortvilte bakeren som prøver å konsentrere seg om brødbakingen, mens monsteret legger hele byen øde utenfor vinduet, er et av de sterkeste og morsomste i hele boken.
Men hvorfor merker ingen hva som skjer? Jo, fordi hver natt, etter at Boba har rast fra seg, kommer den andre kjempen, med det ikke helt innlysende navnet Lille Fetur Lutemann – «Lille» ettersom han bare er tjueåtte meter høy. Lutemann er like besatt av å reparere ting som Boba er av å herpe, og bruker målbevisst resten av natten på å sette alt i samme stand som det var før. Når borgerne i byen står opp, er alt som vanlig, selv om byen altså har blitt demolisert og bygget opp i løpet av natten.

Brutt mønster
Denne grunnsyklusen, der en tilsynelatende normalitet dekker over en veksling mellom destruksjon og oppbygging, er det virkelig geniale i denne bildeboken. Men en slik evig gjentakelse fungerer jo ikke som en historie i seg selv, slik vi gjerne vil ha den. Så en natt blir Lille Fetur Lutemann skadet, før han får fullført reparasjonene, slik at store deler av byen fortsatt er i ruiner når borgerne står opp. Naturligvis må de ha en syndebukk, og hvem er vel mer naturlig å skylde på enn bakeren? Han er tross alt den eneste som er oppe hele natten. For å redde skinnet, er bakeren tvunget til å fortelle hvem det er som er synderen. Og borgerne lurer Boba i en felle, og tar ham til fange.

Den som synes synd på Boba, er bakerens datter, Murielle, som overtaler faren til å hjelpe til med å sette monsteret fri. I en King Kong-aktig scene blir den lille piken med monsteret ut i ødemarken, hvor hun får det til å love at det aldri mer skal ødelegge byen.

Slutten er altså lykkelig, samtidig som den er åpen. På det siste oppslaget står Boba og speider tilbake til byen. Vil han holde løftet sitt? Eller er trangen til å rasere for sterk?

Tekst og tegning
Når alle sover er et sjeldent vellykket samarbeid mellom illustratør og forfatter. Tekst og tegning står godt til hverandre. Houm skriver enkle, poetiske og pregnante setninger, velegnet for høytlesning. Han henvender seg ofte direkte til den barnlige tilhøreren, med spørsmål, som ikke nødvendigvis er retoriske, og med forklaringer av vanskelige ord. Han overforklarer likevel ikke, og overlater mye til fantasien, og, ikke minst, til illustrasjonene.

Rune Markhus lager enkle og presise strektegninger, som er som skapt for denne historien. Spennet mellom den hverdagslige idyllen i småbyen og de usannsynlige monstrene er løst med bravur. Fargepaletten i blågrønne skygger bidrar til den trolske stemningen om natten. I utgangspunktet er det ikke lett å tenke seg hvordan en tjueåtte meter høy kjempereparatør kan se ut, men jeg tror ikke at noen som har lest boken kan være i tvil om at Markhus har truffet på portrettlikheten. Lille Fetur Lutemann ser faktisk sånn ut!

Mot den småborgerlige fornuft
Jeg vil tro at denne boken bør kunne appellere til mange barn. Den modige datteren til bakeren er et naturlig identifikasjonspunkt, men kanskje enda mer fascinerende er det digre, råsterke monsteret. Mange er det som tidlig i livet oppdager at det nok er morsomt å bygge opp ting, men det er enda mer stas å rive dem ned.

Boken appellerer til barns fascinasjon for det mystiske som skjer om natten, etter at alle har lagt seg. Den treffer i blinken for alle små og store konspirasjonsteoretikere som fantaserer om at det skjer noe annet i verden, noe som er skjult for de overflatiske og de voksne, og for alle som legger seg til å sove om natten.

Dette er riktignok et noe overraskende utgangspunkt for en godnatt-historie. «Når alle sover» tar så avgjort parti med monstrene som herjer om natten, og menneskene som er oppe for å se dem, mot den småborgerlige fornuft som sier at man må legge seg klokka åtte. På den annen side er jo eksistensen av et rasende monster som knuser alt, en god grunn for å holde seg innendørs i den trygge senga.