Nattsommarfugl

Problemsommeren i paradiset

Paradiset fins ikke. Akkurat som nattsommerfugler ikke er særlig fine. Hilde K Kvalvaags andre ungdomsroman Nattsommerfugl handler om savnet etter det som var i fjor og en ung jentes voksesmerter.

Johanne begynner sommeren med store forventninger. Hun befinner seg akkurat der hun ønsker å være: Hos mormor og morfar med sommerjobb i butikken og fri tilgang til sommerparadisets herligheter. Eneste mangel er at søsteren Katrin er blitt igjen i byen. Men hun skal komme etter, og godt er det. For sommerparadiset tilhører dem begge og er for Johanne uløselig knyttet til fellesskapet dem imellom. Men Katrin kommer ikke – ja til slutt forsvinner hun rett og slett. Den gutten Johanne vil ha, er også utenfor rekkevidde for henne, og den gutten hun får, er langt fra den hun ønsker. Dermed blir sommeren helt annerledes og mye vanskeligere enn Johanne kunne ha forestilt seg det. Det hele ender likevel godt.

Kjente elementer
Savnet av en søster er også viktig i Kvalvaags debutroman Hjarteklapp hvor hovedpersonen Ingvilds søster er død. Billedlig talt er også Katrin i Nattsommarfugl så godt som død for Johanne denne sommeren. Hun tar ikke telefonen, ringer ikke opp igjen, svarer ikke på SMS, Johanne vet ikke hvor hun er og hvem hun er sammen med. Hun føler seg sveket og har vanskelig for å forholde seg til sviket. Sammenlignet med året før er forandringen dramatisk. Slik tenker Johanne etter en av de sjeldne telefonsamtalene hun har med søsteren i løpet av sommeren:

Det er som om Katrin forsvann der inne i telefonrøret, og eg tenker på det ho sa i fjor sommar då vi sat i fjæra og såg på solnedgangen ute i fjorden: – Det er så vakkert her. Det finst ingen vakrare stad på jorda. Her skal vi alltid vere. Alltid.
Og så tok vi kvarandre i handa på det.
Men det var i fjor.

Hva hjelper det da at moren påstår at hun har godt av å ”klare seg selv”? Hun har ikke lyst til å ”klare seg selv”, selv om hun trøsterikt forsikrer seg om at det kan hun.

Som Ingvild i Hjarteklapp er også Johanne forelsket, og på samme måte som Katrin skuffer henne ved å ignorere henne og avvise henne, skuffer den litt eldre Are henne ved sin totale mangel på interesse. Han slår seg i stedet sammen med Johannes eneste, eldre venninne på stedet. Men Ares bror Mattias er tilgjengelig og vil gjerne være sammen med Johanne. Dermed ser det ut som om sommeren langt på vei kan berges:

Eg likar Mattias, eg har litt hjartebank og. Litt. Men litt mindre no når eg er her. No kan eg slappe av igjen. Eg treng ikkje tru at han ikkje likar meg, at ingen likar meg. For no veit eg at han likar meg. Elles hadde eg ikkje vore her. Han venta på meg etter jobb, ikkje sant!

Det handler om å føle seg godtatt og sett. Det handler om å overbevise seg selv om at alt er perfekt.

Et annet fellestrekk ved Ingvild og Johanne er at begge er ekstremt opptatt av hvordan andre ser på dem. Johanne starter sommeren med overveide klesvalg, intens selvbevissthet og hyppige blikk på eget speilbilde. Hun er en jenteskikkelse som etter hvert er ganske omhyggelig beskrevet i samtidslitteraturen. Hun fremstilles også ofte – slik som her – i en jeg-fortelling hvor leseren kommer tett innpå hennes pinefulle tankespinn og selvbedrag og innbys til kritisk engasjement og til å dublere det selvrefleksive blikket. Etter Johannes store forventning, lengsel og selvopptatthet i Nattsommarfugl er leseren like lettet som henne når alt faller til ro i det nye og uventete forholdet til Mattias.

Vanskelige følelser
Men snart ødelegges sommeridyllen av disharmoni: ”Love the one you’re with,” er likevel ikke så lett. Mattias’ tilbedelse blir for mye av det gode. Han vil for mye med en intensitet som skremmer. Han viser seg å være en einstøing og særling som vandrer ute om natta fordi han ikke får sove. Det knyttes en forbindelse mellom Mattias og katten som følger etter Johanne når hun går hjemover: ”Gå heim, seier eg med sint stemme, – sjusj.” Andres blikk, som Johanne er så overfølsom for i begynnelsen av romanen, treffer nå Johanne og Mattias som et par. Den uoppnåelige Are smiler skjevt, mens Beate, hennes eneste venninne, begynner å le:

– Mattias? Ho rettar seg opp i stolen og strekker på armane. Så ler ho høgt og slår seg på låret. – Jøss, det hadde eg ikkje trudd. Mattias og deg. Ha, ha, ha.

Om Johanne er sommerfuglen som tar på seg fine kjoler for å tiltrekke seg en kjæreste, er Mattis en nattsommerfugl. Rent tekstlig introduseres motivet nattsommerfuglen i nærheten av det stedet hvor Johannes følelser for Mattias skifter. Samtaletema er flaggermus som Johanne syns er ekle:

– De jakter, det er derfor dei flyg rundt om natta. Dei kan ete fleire tusen nattsommarfuglar og andre insekt berre på ei natt. Nattsommarfuglane er jo uansett ikkje særlig fine …, seirer Mattias ut i lufta.

Romanen etablerer en sterk rapport med forskyvninger mellom Katrin/Johanne på den ene siden og Are/Mattias på den andre siden, og bygger opp til stor dramatikk med sterke følelser når både Katrin og Mattias rett og slett forsvinner. Redselen for Katrin og bekymringen for hva som kan ha hendt med henne, mens moren leter etter henne på sin kant, fungerer som en forsterkende undertekst i romanen, mens handlingen handler om at hele bygda går manngard på fjellet for å lete etter Mattias. Og det er i fortellingens økonomi, som omhyggelig forvalter elementene slik at de forsterkes og utvides, at Hilde K. Kvalvaag viser sine kvaliteter som forfatter. Hva som blir sagt og hva som blir fortiet reguleres nøyaktig av en forfatter med sikker sans for litteratur.

Voksesmerter?
Komposisjonen er syklisk og nøyaktig organisert rundt det narrative vendepunktet. Idyllen som Johanne lengter etter i begynnelsen, blir hindret, men så realiseres den likevel til slutt. Jeg sa innledningsvis at romanen handler om en ung jentes voksesmerter, men det spørsmålet en til slutt kan stille seg er om Johanne overhodet har vokst? Romanen selv svarer ikke på spørsmålet og overlater det til leseren. Det er også idet denne leseren svarer nei og går tilbake og betrakter romanens ulike elementer i lys av svaret, at romanen blir interessant.

Hilde K. Kvalvaag er blitt tildelt Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris 2005 for Nattsommerfugl.