Natur og fantasi

”Se, her kommer alle som / flyr over eng og myr (for noen rare dyr)

Og alle som kan krype, / kravle, lure og skremme… / de som danser med innestemme.”

Nyskrevne rim for barn er stadig en mangelvare i norske barnebokutgivelser. Derfor er det ekstra fint at det Moss-baserte litteraturhuset House of Foundation har startet barnebokforlaget To streker: Forlaget debuterer med utgivelsen av en billedbok med tekst på rim.

Animasjon mellom permer

Forfatter og illustratør Annette Saugestad Helland er derimot ingen debutant. Hun er billedkunstner, bildebokforfatter og animasjonsfilmskaper – og hun har skrevet og illustrert fire bøker tidligere: Bø! på Jippi forlag (2003), og tre bøker om Superpappa og Pelé på Cappelen Damm (2007–2013), som også er blitt animasjonsfilm.

Som i egne animasjonsfilmer veksler hun i bildeboka mellom stillbilder der hun går tett på skogbunn og blomstereng, for deretter å løfte blikket og panorere over skog og fjell. Fotografiene er bakteppet, det lerretet som hun tegner småkryp og merkelige figurer på. Alver, insekter og griser med vinger kryper og rusler og flyr bortover skogbunnen.

Her er tynne, fine strektegninger, noen er fylt ut med farger, andre er bare konturlinjer, som gjennomskinnelige silhuetter. Her er også alvelignende vesener som danner sorte silhuetter mot en midtsommernattshimmel. Det minner om en laterna magica (forløperen til det elektriske lysbildeapparatet), der gjennomskinnelige tegninger projiseres på vegg og lerret (se for deg scenen i Ingmar Bergmans Fanny og Alexander der Alexander har et slikt apparat på barneværelset og projiserer fantasier i silhuetter på veggen ved hjelp av levende lys).

Innslag av montasje, det vil si fotografier av andre elementer som monteres inn i bildet, sammen med grå og hvite transparente former og gule transparente flekker, trigger fantasien og gir liv og dybde til de nattlige scenene.

Verbaltekst som bilde

Verbalteksten er en tegnet barnlig håndskrift der ulike skrifttyper, majuskler og minuskler i ulike farger og størrelser, veksler og blir bildeelementer der de tegnes på fotografiene. Teksten, som altså går på rim, hjelper oss til å se det som kryr i den hemmelighetsfulle midsommernatten. Den forteller en historie som kan leses for seg, ved siden av bildene, eller sammen med dem. Den er deskriptiv, og henvender seg til leseren:

”HEI, folkens! / VENT, VI HAR GLEMT: / DE VELDIG SMÅ, / OG FORSIKTIGE / MED STORE ØRER / som lytter ved dører”

Saugestad Helland har sin egen stil som hun gjennomfører i både verbaltekst og bilder. Av og til halter rimene, eller rimet jukser, som her:

”OG HAN SOM LYSER / SOM EN SOL / OPPÅ ET VEPSEBOL”

Men dette er små innvendinger til en bok som er en frodig hyllest til fantasien, til naturen og til alt det rare som finnes der – men som ikke er så lett å få øye på sånn med en gang hvis man ikke våger seg tett på.

Nærsynt hyllest

Det er duket for midnattsfest i skogen, og alt som kan krype, danse og gå er invitert – sammen med æresgjesten, selvsagt! Men hvem det er? Da må du lese hele boken for å få svar.

Bildebokmakeren er nærsynt i formidlingen av skogbunn og mose, eng med gress og strå, insekter som kryper og som flyr. Hun inntar barnets perspektiv, og legger til fantasifullt tegnede figurer som toger inn til festen. Der tegningene er skarpe i konturene, er fotografiene tilsvarende ufokuserte. Noe er skarpt, det litt lenger unna diffust. Det er en meget vellykket sammensetning og valg av uttrykk. Som voksen får du følelsen av å ligge nede på skogbunnen, lukte mosen, kjenne stråene kille i ansiktet. En fysisk påminnelse om at barnets opplevelser er sterke og annerledes enn de voksnes. Barn er sanselige og tett og nært på det meste.

Det er natt i skogen og tid for midnattsfest – jeg blir med!