Rakel Helmsdal og Kalle Güettler (tekst), Áslaug Jónsdottir (ill.)
Nei! sa Veslemonster
Oversatt av Tove Bakke
32 sider
ISBN: 978-82-7959-158-0
Skald forlag 2011

Rakel Helmsdal og Kalle Güettler (tekst), Áslaug Jónsdottir (ill.)
Store monster græt ikkje
Oversatt av Tove Bakke
32 sider
ISBN: 978-82-7959-160-3
Skald forlag 2011

Nei! sa Veslemonster og Store monster græt ikkje

VELLYKKET NORDISK SAMARBEID

Ekspressive og kloke bildebøker som anbefales for både store og små monstre.

I 2001 møttes en rekke nordiske illustratører og barnebokforfattere til en workshop på Nordens Folkhögskola Biskops-Arnö, i Sverige. Der ble blant annet bildeboken Nei! sa Veslemonster unnfanget. En vellykket start på et langvarig samarbeid mellom forfatterne Kalle Güettler og Rakel Helmsdal fra henholdsvis Sverige og Færøyene, og islandske Áslaug Jónsdóttir, formgiver, illustratør og forfatter. Boka kom samtidig ut på Færøene, på Island og i Sverige. I dag har trioen skrevet seks bøker i monsterserien og bøkene er så langt oversatt til dansk, fransk, spansk – og nå til norsk. Det er Skald forlag som har kjøpt rettighetene til to av bøkene her hjemme, og Tove Bakke har oversatt tekstene til et lekende, men samtidig korthugd nynorsk. Det gjør dem til en fryd å lese høyt.

Dette er en serie for de minste, dem som det leses høyt for, barn som «leser» både tekst og bilder visuelt. Áslaug Jónsdottir har tatt hensyn til det i sin formgivning, i typografien og bildene.

Disse to bøkene i monsterserien handler om følelser, om selvfølelse og mangel på det samme. Det handler om vennskap, om å tolerere andres væremåte, om empati.

Veslemonster koser seg med boka si når Storemonster banker på døra og forstyrrer. Nå er den hyggestunden over, for Storemonster skal alltid bestemme, han hermer, nasker, lyver og ødelegger, synes Veslemonster. Hadde bare Veslemonster våget å si NEI!

Enkle og kraftfulle
Bøkene er smale og i høydeformat. Oppslagene er enkle, men kraftfulle; en ekspressiv digital collage av silhuetter og fargekritt-tegninger, tett fulgt av kort-korte tekster der typografien blir en del av bildeuttrykket. Slik visualiseres Veslemonsters egen historie som fortelles i 1. person. Jeg-fortellingen gjør det lett for leseren å identifisere seg med det spekter av følelser Lillemonster, og etter hvert Storemonster, legger for dagen: Nølingen når den lille forstyrres i sine fredelige sysler. Tvilen, irritasjonen og til slutt raseriet hos den lille som ender i et brøl, et kjempe-NEI. Og handlingen snur. Forskrekkelsen hos den store. Unnskyldningen. Den lave forsiktige stemmen (bittesmå typer), og forsoningen (i normale typer):

    Etterpå går vi og fiskar. Eg får ein liten fisk. Storemonster ein stor fisk. Men han gjer ikkje narr. Tenk at vi kan ha det så fint i lag!

 

Typografien følger de lettleste illustrasjonene – bokstavene er kantete, de er i bold, de følger sinnstemningene, og sammen med bildene bygges det sikkert og fint opp mot en spenningstopp og peripeti. En liten lærebok i dramaturgi er dette, lekende lett uten overtoner. Kun ved hjelp av enkle illustrasjoner, en plastisk typografi og en sterk innlevelse i barn og voksnes følelsesliv. Stemmen til Storemonster dempes i ørliten typografi. «– Ikkje skrik, Veslemonster, seier Storemonster. – Eg skulle jo berre spørje om du ville vere med og fiske.»

Den ene hever stemmen, den andre demper seg. Slik gjenopprettes harmonien fra det første oppslaget fordi Veslemonster har lært å si ifra. Og tør å si ifra. Lært å gjenkjenne følelser, sette ned foten, si nok er nok. Det er lov å bli sint! Bøkene åpner for en gjensidig forståelse. Slik er bøkene egnet for gode samtaler for barn – og for voksne.
Tematikken er enkel, universell, ganske alvorlig og formidlet på en humoristisk måte.

Forlaget har valgt å gi ut to monsterbøker samtidig; Store monster græt ikkje, som er en av de senere utgivelsene i serien, et også et godt valg. Her vendes problemet. Dette er «Ei bok om å være liten sjølv om ein er stor», skriver forlaget – og enklere kan det knapt sies: Det handler om å våge og vise følelser, om å kunne gråte, om å innrømme for seg selv og andre når man føler seg klossete og hvordan man kompenserer for det ved å være tøff og tverr. Figurene er de samme, Veslemonster er liten, men sett fra Storemonsters synsvnkel en liten, irriterende flink og slem besserwissser. Egenskapene understrekes i karaktertegningen – bokstavlig talt: Veslemonster er liten, svart, rund, med spisse tenner og ører, og rød rund nese. Aggressiv. Storemonster er tilsvarende stor, og med sørmodige skråstilte øyne og en en lang grønn nese. Stor, klosset og irriterende langsom.

Dette er Storemonsters historie, nå er det han som forteller. Perspektivet er hans. Spenningen bygges gradvis opp, og handlingen snur når Storemonster klarer å gråte.
Ved å la fortellerstemmen ligge hos henholdsvis det lille og det store monsteret skapes nærhet og det styrker leserens empati. Gjentakelsene i det enkle språket øker spenningen og humoren i bilder og tekst forløser latteren. Et vellykket nordisk samarbeid! Anbefales små og store monster – og andre.

Men hvorfor holde det så hemmelig? Det er umulig ut ifra forlagets hjemmesider å få vite noe som helst om samarbeidet, ei heller om forfatter og illustratør. Vi henvises derimot til det islandske forlaget med islandsk tekst.

Det er viktig å vise hvordan vellykkede samarbeid oppstår, som eksempel til etterfølgelse. En oversettelse av fakta hadde vært på sin plass.



Skrevet av:
Kommentarer