Tittel: Nobels fredspris fra dynamitt til fred
Tekst: Heidi Sofie Kvanvig
Forlag: Cappelen Damm
Årstall: 2011
Antall sider: 143

ISBN: 9788202362546

Nobels fredspris fra dynamitt til fred

PRISVERDIG OM PRIS

Å arbeide for fred handler om å kunne få verden til å samarbeide om det gode. Å dele ut fredsprisen handler også om enighet. Men ikke alle avgjørelser er uproblematiske og ikke alle fredsprisvinnere oppfattes som verdige vinnere. Kvanvigs hvorfor, hvordan og hvem-bok om Nobels fredspris er ikke redd for å formidle og drøfte det som er problematisk.

Mer enn et spørsmål om hvem
Nobels fredspris dreier seg om å gjøre ulike personer kjent for verden eller å løfte fram kjente personer i sammenheng med en særlig sak. I faglitteraturen for barn er flere av disse personene alt gjort til gjenstand for flere og lesverdige biografier. Det gjelder for eksempel Fridtjof Nansen, som det er skrevet mange biografier om, og det gjelder Nelson Mandela, Barack Obama, Mor Theresa, Albert Schweitzer og Henri Dunant. Det har til og med vært skrevet biografi om Alfred Nobel. Men aldri noen gang har det vært skrevet en bok for barn om selve prisen. Hva er historien bak den, hvem bestemmer hvem som skal få den og på hvilket grunnlag? Til grunn for alle disse spørsmålene ligger også det store, store spørsmålet: hva er fred, hvordan kan man arbeide for fred?

Når det nå foreligger en bok som på en ryddig og mottakerbevisst måte nettopp tar mål av seg å besvare og utforske disse spørsmålene, slår det en at det er merkelig at dette ennå ikke har vært gjort, spesielt fordi prisen utdeles i Norge av medlemmer valgt av det norske Stortinget – og derfor, kanskje, også uttrykker Norges forståelse av hva fred er.

Perspektiver på fred
Boken består av fire kapitler. Det første er en minibiografi om Alfred Nobel. Det andre redegjør for prosessen rundt arbeidet med å bestemme prisvinner. Tredje kapittel presenterer noen av de mest profilerte eller kjente prisvinnerne og deres innsats for fred. Siste kapittel retter oppmerksomheten mot hva det vil si å drive fredsarbeid og gir i tolv punkter konkrete innspill til hvordan hver og en kan gjøre en innsats for fred. Midt i boken finnes et utbrettsark med en oversikt over alle prisvinnere fram til og med 2011. Å nærme seg fredsprisen fra disse fire vinklene gjør boken anvendbar både som en slags oppslagsbok og som flertydig og perspektiverende bok.

Bokens litt mørke omslag, kan kanskje få boken til å framstå som en bok for eldre barn og unge, men etter min mening bør bokens primærlesere kunne være barn og unge fra 8 år og oppover. Og trolig kan den også leses høyt for enda yngre barn. At boken har potensial for å nå så pass unge lesere skyldes ikke bare det forhold at Kristian Hammerstad og Robin Snasen Rengård har utformet boken og rikholdig utstyrt den med illustrerende tegninger og fotografier, men også forfatterens evne til å forklare viktige og vanskelige ord. Hun forsøker ikke å banalisere og hun er heller ikke redd for å presentere konflikter og uenigheter for leseren.

Uenighet om hva som er fred og hvem som er berettiget å få Nobels fredspris diskuteres særlig i kapittel to og tre. Blant annet viser presentasjonen av utvalgte prisvinnere at det er mange måter å begrunne valg av vinner på. Under den litt slappe overskriften ”Fredsprisvinnerne om krig og fred og sånt” viser Kvanvig hvordan de omtalte prisvinnerne på ulike måter knytter an til de betingelsene for fred som stiller opp, det vil si rettferdighet, mat, medisiner, klær, frihet, beskyttelse, ytringsfrihet, trygghet og. Slik viser hun at det er mange veier til fred og mye som må på plass for å kunne begynne å følge dem.

Kilder?
Dette er en bok som informerer og engasjerer. Men noe savnes: en oversikt over litteraturen og kildene forfatteren har benyttet i arbeidet med boken. Det er synd at forlaget ikke har sørget for at dette er med, for leser man noe man blir engasjert i, vil man gjerne lese mer. Og da kunne forfatterens kilder vært et sted å begynne å orientere seg mot andre kilder til kunnskap om emnet. Men altså, Kvanvigs bok er et godt startsted.



Skrevet av:
Kommentarer