Tittel: Aqipi – til sommerfest
Tekst: Naja Rosing-Asvid
Illustratør: Naja Rosing-Asvid
Forlag: Milik publishing
Årstall: 2014
Antall sider: 40

Nominert til Nordisk pris: Faktabok og åndemaning

Kulturhistorie er viktig å formidle til nye generasjoner, ikke minst fra minoritetskulturer som fangstfolket på Grønland. Men som bildebok er Grønlands eneste nominerte tittel til den nordiske prisen tynn.

Aqipi – til sommerfest er utgivelse nummer to av tre bildebøker om hjelpeånden Aqipi som lever i åndenes verden, og som kommer til menneskene når åndemaneren trenger hjelp. Naja Rosing-Asvid står for både tekst og bilder i denne boka, den eneste som er nominert fra Grønland.

Naja Rosing-Asvid er utdannet arkitekt, og autodidakt som billedkunstner. Hun er også utstillingsarkitekt for de faste utstillingene på Grønlands Nationalmuseum i Nuuk. Den historiske kunnskapen derfra bruker hun godt i bildeboken der gjenstander, klær, leker og husgeråd er gjengitt nøyaktig, og ganske sikkert historisk korrekt, i detaljerte fargeblyanttegninger.

Allvitende hjelpeånd

Aqipi, den lille hjelpeånden, har «skikkelse» av et spøkelse med et overdimensjonert kranium med store mørke øyne og store fortenner, og med en kropp som løser seg opp i en slags fargebølger, slik vi kjenner det fra ånden i lampen.

Vanligvis leker Aqipi med andre ånder i åndenes verden som er usynlig for menneskene. Når åndemaneren, en sjaman, har bruk for hjelp, tilkaller han Aqipi ved å slå på en tromme, og Aqipi flyr inn menneskenes verden via en hemmelig eske. I form av et bevinget lite vesen observerer hun menneskenes gjøren og laden.

Enkel tekst, detaljerte tegninger

Nå er det sommer og menneskene forbereder den årlige sommerfesten. De bor i telt på sommerboplassen og steller i stand et festmåltid. Som en allvitende forteller viser Aqipi oss hvordan fangstfolket går kledt, og vi får se barn som lager dukker av gress og skinn. Alle gjenstandene som hører til på boplassen til det grønlandske fangstfolket er detaljert tegnet.

En gammel kone vifter bort fluer, mens et ungt par lager ild ved å snurre en pinne fort rundt i et trestykke ved hjelp av en lærreim. Åndemaneren selv konkurrerer med en stor bjørnejeger fra naboplassen om å synge de morsomste visene mens de begge slår på trommer. Den som får folk til å le høyest har vunnet. Og det er her Aqipi kommer inn med gode råd til åndemaneren, slik at han vinner.

Matkultur, sangkultur, klesdrakter og leker formidles i en enkel, beskrivende tekst. Tegningene er meget detaljerte og viser det teksten ikke sier rett ut.

Instruksjoner og fakta

Fortellerstemmen, Aqipi, veksler mellom en tilbakeholden observerende posisjon i menneskeverdenen, og en lekende, flytende og ertende stil i åndeverdenen. Der antar hjelpeåndene igjen spøkelsesformer og flyter rundt som litt slappe ballonger. Helt til slutt i boken er det oppslag med instruktive tegninger og tekst om hvordan vi dag kan lage dukker av gress og knapper, og «snurrer» som minner om «brummer» eller «hurrer», det eldste musikkinstrumentet som er funnet i Norge.

Faktabok

«Aqipi –til sommerfest» er den eneste boken som er nominert fra Grønland. På hjemmesiden til Nordisk råds barne- og ungdomspriser er den kategorisert som roman. De fleste bøkene er kategorisert som «roman» enten de er bildebøker eller illustrerte bøker. Så en egen kategori for bildebøker har tydeligvis ikke arrangørene markert.

Dette er heller ikke noen bildebok, det vil si i den forstand at skjønnlitterær tekst og bilder sammen skaper noe nytt. Der Aqipi er i åndeverdenene, er boka fiksjon og kan defineres som bildebok, der illustrasjoner og tekst sammen gir et bilde av en konstruert verden, åndeverdenen. Men størstedelen av boka foregår i menneskeverdenen, og her er Aqipi kun et påskudd til å fortelle om og vise gjenstander, ritualer og skikker fra fangstkulturen på Grønland. Riktignok dramatisert gjennom barnas lek. Men denne delen minner mest om en illustrert museumskatalog for barn.

Tegningene er enkle, men flinkt utført – slik det bør gjøres i faktabøker eller brosjyrer. Det er ingen kunstnerisk bevissthet i utførelsen eller formgivningen av boka, den er ujevn og fragmentarisk.

Hvor mange bildebøker, barne-og ungdomsbøker som gis ut på Grønland, vet jeg ikke. Sannsynligvis er det ikke så mange å velge mellom, siden en helt grei, men ujevn faktabok, og som bokkunst betraktet helt uvesentlig bok, nomineres til en såpass viktig pris. Da skjeler nok juryen til det å formidle gammel grønlandsk kultur, og løfte fram bøker fra minoritetsfolk, mer enn til skjønnlitterær kvalitet i tekst og kunstnerisk kvalitet i illustrasjoner. Men kall den en faktabok, så plasseres den i alle fall i riktig hylle.



Skrevet av:
Ingen kommentarer.

Legg igjen en kommentar

Legg inn din meaning her. Vær hyggelig. Din e-post vil holdt anonym.