Nominert til nordisk pris: Mørke skyer i samisk fantasy

En tradisjonell familie og et moderne liv

Søsknene Sánne og Lemme er hovedpersonene i Ilmmiid gaskkas (”Mellom verdener”). Boka er skrevet på nordsamisk og skal oversettes til norsk, da den er nominert til den nye prisen Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris for 2014, for det samiske språkområdet. Starten på romanen gjør leseren kjent med livet til de to tenåringene: Sánne er ei jente som liker å shoppe og å være med venninner. Storebroren Lemmes store lidenskap er å kjøre crossykkel. De bor sammen med moren Rijá og faren Joansu, og hunden Čorre. Familien bor i en bygd nordpå et sted. De driver med reindrift og dette er også en viktig del av livet til tenåringene. Hendelsene kan godt tenkes å finne sted i 2013, da ungdommene har mobiltelefoner som ofte må lades og de ser på aktuelle tv-programmer. Lemme har en ny crossykkel og Sánne går med Converse-sko.

Et varsel om fare

Livet til Sánne og Lemme endres svært dramatisk en dag Lemme krangler med faren. I sinne kjører han avgårde på crossykkelen sin og Sánne blir med. Ungdommene forsvinner sporløst og måneder med leting forblir resultatløs. Kun crossykkelen blir funnet nær crossbanen. Leseren får et bedre innblikk i hva som skjer med Sánne og Lemme: på kjøreturen hører de plutselig et forferdelig skrik. De har forstyrret en eahpáraš, en utburd, et barn som en gang har blitt forlatt alene i skogen for å dø uten å ha blitt døpt. Det finnes ritualer for hva man må gjøre dersom man treffer på en utburd, men ungdommene rekker ikke å fullføre de nødvendige ritualene for å beskytte seg selv og havner dermed i de underjordiskes verden. Ikke nok med det, de er ikke lenger mennesker, men er blitt forvandlet til rein! I tankene og i kommunikasjonen seg imellom er ungdommene fortsatt de samme, men som rein møter de andre utfordringer enn et menneske ville gjort. De må blant annet hindre at de ender opp på matbordet til de underjordiske, slik Sánne viser i dette sitatet: “– Det må finnes en fornuftig forklaring på dette… de kan jo ikke drepe oss når de hører… kan ikke vi prøve å snakke med dem?” (s. 50, min oversettelse). I desperasjon etter å komme tilbake til sin egen verden møter de to ungdommene mange prøvelser. I ett tilfelle må de bryte seg ut gjennom et gjerde med ulver i hælene. Til slutt treffer de ei gammel hulderkone med spesielle evner, og hun lover å hjelpe dem.

Spenningen i romanen drives fram ved at det fra starten av er flere fortellinger som vekselvis fortelles i parallellverdenene på og under jorda: Sánnes og Lemmes bestrebelser for å komme tilbake til menneskeverdenen, foreldrenes sorg og deres kamp for å fortsette sitt liv og den sorte tåken som truer livet til det underjordiske folket. Tåken ligger akkurat der hvor de i menneskenes verden lager den nye crossbanen. Det underjordiske folket lever av naturen og tåken er i ferd med å ødelegge både fiskevann og beiteland. Korte kapitler og godt språk er også med på å gjøre boken til en spennende leseropplevelse. Muntlige samiske fortellinger er her formet i et tidsbilde som dagens unge lesere kjenner. Det er nettopp i vekselvirkningen mellom tradisjon og aktuelle hendelser i nåtiden at spenningen skapes.

Veien tilbake

Som personer representerer Sánne og Lemme tidstypiske jente- og gutteroller, men i de underjordiskes verden må de bruke alle sine evner for å overleve. Sánne og Lemme må stole på hverandre. De får også hjelp av den gamle hulderkona og de må stole på sin egen kunnskap som de har fått gjennom fortellingene de har hørt om de underjordiske og om hva man må gjøre dersom man treffer en utburd. Det er ingen enkel eller rask løsning på uføret ungdommene har havnet i, og de havner flere ganger i livsfarlige situasjoner. De vet at de må finne igjen utburden og gi den et ordentlig navn, slik at de kan komme seg tilbake til sine foreldre og til sitt liv i menneskenes verden.

Boka stiller spørsmål ved vårt moderne levesett og utfordrer leseren til å gjøre seg noen tanker om hva som kan skje når pengeinteresser og ødeleggelse av naturen står mot verdiene og behovene til de som lever av jorden. I Ilmmiid gaskkas opplever de som lever av tradisjonell samisk reindrift at beiteland blir ødelagt. Både naturødeleggelse og naturvern er tematikk som kan referere til tidsaktuelle samfunnsdebatter. Tilhørighet til reindrifta og utfordringer innenfor det samiske samfunnet tematiseres også. Ødeleggelsene i de underjordiskes verden blir et bilde på hvordan menneskers naturødeleggelser får store konsekvenser, og vi aner ikke en gang hvor store de er. Det som for noen er framskritt kan for andre være katastrofe.

Boka har en åpen slutt og leseren får ikke et klart svar på hva som skjer med Sánne og Lemme. Kan alle problemene ha noe å gjøre med at det skal bygges en ny crossbane der familien har beiteland for reinen? Slik graving i jorden forstyrrer både livet på jorden og livet til de underjordiske. Dette kan det hende leseren får noen svar på i oppfølgeren til Ilmmiid gaskkas, Doaresbealde doali («På andre siden av vintersporet») (2014). Der får leseren vite mer om hvordan det går med Sánne og Lemme, om de lykkes i å finne veien hjem, og i hvilken form.

Boka er nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris. Barnebokkritikk skal anmelde alle de nominerte til den nye prisen.

Les mer om prisen og de nominerte her.