Norgeshistorien sett fra tukthuset

Norgeshistorien sett fra tukthuset

Boktittel: Skumle skurker og mystiske mordere

Forfatter: Cecilie Winger

Illustratør: Reidar Kjelsen

Forlag: Kagge

Årstall: 2013

Antall sider: 125

Boka Skumle skurker og mystiske mordere – Norske forbrytere i gamle dager er sakprosa skapt for lystlesing. Her møter vi kjente og ukjente forbrytere fra norgeshistorien, men hvem er den utgitt for?


Spenstige biografier

De senere årene har det vært skrevet mange spenstige biografier for ungdom. Det har blitt utgitt bøker om politikere, popstjerner og fotballspillere. Nå er det endelig skurkenes tur.


Norgeshistorien sett fra tukthuset

Cecilie Winger presenterer oss for et utvalg kriminelle. Vi blir introdusert for ulike forbrytere fra vikingtid fram til slutten av 1800-tallet, og det er en mangslungen forsamling.

Winger har foretatt et bredt utvalg. Forbryterne hennes kommer fra alle samfunnslag, de representerer begge kjønn og alle aldersgrupper og har forbrutt seg på ulike måter. Enkelte er kjent fra før, mens andre åpenbart er gravd frem fra de fjerneste kroker av den historiske hukommelsen. Alle er interessante på sitt vis og morsomme å lese om, og de representerer en del av norgeshistorien som det er fint å få presentert samlet for unge lesere.

Når man ser samfunnet i lys av de kriminelle handlingene, så ser man noe annet enn når man leser den historien seierherrene har skapt. Dette blir særlig tydelig når man leser det hun skriver om straff, og vi ser at det har skjedd mye i Norge på kort tid. Fra å være et fattig, voldelig og hevngjerrig samfunn, hvor flere av de samme straffemetodene ble brukt fra vikingtid til 1800-tallet, har vi greid å utvikle oss til en fungerende rettsstat i løpet av bare litt mer enn hundre år.


Kronologisk orden

Forbryterne er ordnet kronologisk. De er gruppert i bolkene Vikingtid og middelalder, 1500- og 1600-tallet, og 1700- og 1800-tallet. Enkeltskjebner blir presentert etter tur, men noen temaer får også grundig behandling i egne kapitler, eksempler er: straff, fredløshet og seksualforbrytelser.

Den første vi møter er Øyvind Kelda, seidmannen som ble druknet av Olav Tryggvason. Så følger Leiv Erikson, som ble lyst fredløs fordi både faren og bestefaren hans var drapsmenn, og de hittil ukjente morderne Solve og Vigleik. I den delen som omhandler 1500- og 1600-tallet møter vi først og fremst barna. De er med, både som skurker og ofre. Vi møter også kvinnene, og hekseforfølgelsene beskrives med flere eksempler. Fremstillingen av 1700- og 1800-tallet preges av fortvilte kvinner som dreper sine nyfødte, bestialske massemordere og serieforbrytere som Gjest Baardsen.


Gammelmodige ord og uttrykk

I denne utgivelsen har man valgt å ikke ha ordliste med ordforklaringer bak i boka. Det gis klar beskjed til leseren om at vanskelige ord vil bli forklart fortløpende i teksten. Under overskriften “Ordliste”, bak i boka, så står det: “I denne boka finner du garantert en masse ord du ikke skjønner […] Vi kunne ha forklart dem her, men er ikke det dovenskap, da? Les heller hele boka, så finner du det meste forklart!” Problemet er at det forekommer svært mange vanskelige ord og uttrykk, og selv om de blir forklart ved førstegangs bruk, så er det ikke sikkert leseren husker denne forklaringen neste gang ordet dukker opp. Det dukker også opp gammelmodige ord og begreper som aldri blir forklart. Ord som: kvensk, skjøge, gemyttene, grosserer og promenere, får aldri noen forklaring.


LESER SØKER BOK

Bak på boka er det trykket en anbefaling fra en 12-åring, det står også at boka er utgitt med støtte fra LESER SØKER BOK, og det får meg til å stusse. For jeg synes ikke teksten er enklere eller mer lettlest enn andre bøker utgitt for denne aldersgruppen. Snarere tvert i mot. Det er en ordrik og refererende tekst, den presenterer fremmedartete og ukjente forhold med til dels vanskelige ord. Skriftbildet er tett. Det er oppslag over to sider uten illustrasjoner eller avsnitt med tom linje mellom. Mange setninger starter ved linjens slutt, på den måten at det bare er plass til ett eller to ord av den nye setningen før linjeskift. Det er ofte setningsbrudd nederst på hver side, slik at man må til toppen av neste side for å lese setningen ferdig, eller bla om til neste oppslag.

Bøker fra LESER SØKER BOK formidles på bibliotek rundt i landet. Også på det biblioteket hvor jeg jobber. Disse bøkene er samlet på en egen hylle og formidles til lesere som av ulike grunner har behov for tilrettelagt litteratur. Denne utgivelsen skiller seg klart fra de andre bøkene som er samlet på den hylla. Den fremstår rett og slett ikke som like tilrettelagt eller lettlest. Det er uheldig at denne teksten, som i seg selv er informativ og interessant, er forsøkt presset inn i en form den ikke hører hjemme i. Lesere som har et reelt behov for tilrettelagt litteratur kan få seg en ny knekk i selvtilliten når de ikke mestrer å lese noe som er utgitt med tanke på dem, og som har som mål å være lettlest.


Slurvefeil

I boka er det også flere små og store slurvefeil. Et eksempel er fra side 71: I introduksjonen til kapittelet om barnemordersken Juditte, opplyses det om at hun ble halshogd med øks. I teksten står det at hun ble dømt til ni år og tre måneders fengsel for barnemord, men at hun var en hyggelig og populær fange, som ble løslatt etter syv års soning. Illustrasjonen viser et kvinnehode som er tredd på stake, og dette er åpenbart en illustrasjon som hører sammen med teksten i kapittelet foran.

På andre sider har enkeltord havnet i kursiv uten grunn, og om Kautokeino-opprøret, på side 82 og 83, står det at opprøret startet i 1852, opprørerne ble dømt i 1845, for så å bli henrettet i 1854. Denne typen trykkfeil er ikke bare irriterende, når det blir mange av dem skaper det store hindringer for lesere som strever med å hente ut meningsinnholdet fra teksten.


Innholdsfortegnelse og register

Boka er utstyrt med et register bak, som hjelper en å finne veien til temaer som behandles i teksten. Innholdsfortegnelsen foran er imidlertid mangelfull; den henviser ikke til alle kapitteloverskriftene, men gir likevel et relevant bilde av hvordan teksten er organisert.


Sakprosa skapt for lystlesing

Forfatteren har tydeligvis foretatt et omfattende gravearbeid, og for gode lesere med stort ordforråd, så har denne boka mye å by på. Dette er sakprosa som er skapt for lystlesing.

Pernille Bineau