Nydelig om natta

Her hjemme er Wolf Erlbruch mest kjent som illustratøren av billedboken som nærmest har fått kultstatus de siste årene, nemlig: Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans. Dette hemningsløse frieriet til barns fascinasjon for bæsj i alle fasonger, er lettbent moro for både store og små. Denne gangen står Erlbruch for både tekst og illustrasjoner, og beveger seg i helt andre baner. Den som håper på mer karnevalistisk prompehumor vil bli skuffet. Om natta er en smellvakker stemningsrapport fra en sovende by, sanset gjennom et våkent barneblikk.

Truls vil ut selv om det er natt, så han sleper med seg en svært motvillig far. Hånd i hånd vandrer de gjennom den mørklagte byen. Mens far tøfler søvndrukken på autopilot, opplever Truls de mest utrolige ting på sin vei, og det er disse to høyst ulike nattlige opplevelsene som skaper spenning mellom tekst og bilde.

Fortellerstemmen er fars monolog, der han forsøker å overbevise sin sønn om at det er lite å hente på å være ute nattestid:

”Alle vennene dine sover, og jeg vil gjerne sove videre jeg òg.
Bestemor og bestefar sover for lenge siden. Det er mørkt, man kan knapt se en hånd for seg.
Selv apotekene er lukket så vidt jeg vet. Det skjer virkelig ingenting om natta.”

Men dette siste er ikke helt sant. For leseren ser det Truls ser, men som går far hus forbi. Og det er ikke så rent lite: En rød Mikke Mus svever fornøyd over nattehimmelen, for så å avløses av en vennligsinnet gorilla med armbåndsur. Broen over elva har blitt en gedigen dachs, som far og sønn kan vandre på, og poplene smiler velvillig ned mot de to natteravnene.

Illustrasjonene er collager, der et uttall teknikker og materialer er tatt i bruk. Bakgrunnen er formet i jordfarget papir, og siden bearbeidet med kull, blekk, goache og pastell for bare å nevne noe. Også illustratøren selv har satt sine tydelige spor i bildene. Her og der skimtes fingeravtrykk, som en del av teksturen i flere av overflatene, mens de mange innmonterte elementene av ymse slag har finurlige detaljer. Månen består av noe som kan se ut som et gammelt kart, og bygninger og gjenstander er dekorert med matematiske formler og kryptiske tegn.

Å påstå at disse speiler den voksnes rasjonelle tilnærming til verden, er muligens å ta litt hardt i. Sikkert er det i hvert fall at dette er en meningstung billedbok, der drømmeaktige visjoner peker mot en surrealistisk tradisjon. En glinsende fisk som sleper på et enormt jordbær, eller en tulipan med skotskrutete bukser, burde kunne tilfredsstille surrealismens krav til å avbilde det irrasjonelle, – det som vokser fram av en blomstrende underbevissthet.

I tillegg finnes det et uttall mer eller mindre direkte referanser til annen litteratur. I oppslaget der Truls får seg en ridetur på en isbjørn, ledes tanken mot eventyret om Kvitebjørn kong Valemon. Alice i Eventyrland svever grasiøst gjennom en ring, som holdes oppe av kaninen fra samme fortelling. At Lewis Carolls heltinne er på gjestevisitt i Truls´ univers er nok ikke tilfeldig. Alice er representant for en barneboktradisjon der verden er midlertidig snudd på hodet. I Eventyrland er det umulige fullt mulig. Om nattas underliggende budskap synes nettopp å være at drøm og fantasi bør få frie tøyler, for da blir alt så mye, mye morsommere. Som voksenleser klør man i fingrene etter å hente frem symbolleksikonet og tolke vilt og uhemmet. Men man trenger verken være drømmetyder eller kryptolog for å nyte godt av Erlbruchs frodige illustrasjoner. Også de små vil kunne gå på oppdagelsesjakt i hvert eneste oppslag. Bokas miniformat til tross, Om natta bør inntas bit for bit og fordøyes langsomt.

”Alle andre sover. Det er simpelthen mørkt, ” presterer den intetanende pappaen å si avslutningsvis, mens en frakkekledt rotte med verdens største lommeur padler forbi. Og så kan far endelig få stupe i seng, sikker på at nå har han markert sitt poeng overfor poden. Men Truls smiler hemmelighetsfullt med et fast grep om ballen han fikk som suvenir av eventyr – Alice. Stakkars pappa, – det ser ut til å kunne bli flere nattevandringer på ham. For simpelthen mørkt er det ikke om natta.