Nye billedbokserier for de minste

Malvin og Piassava
Tekst og illustrasjon: Kari Grossmann
32 sider
Gyldendal Norsk Forlag AS 2010
ISBN 978-82-05-39653-1

Malvin i den ville naturen
Tekst og illustrasjon: Kari Grossmann
32 sider
Gyldendal Norsk Forlag AS 2010
ISBN 978-82-05-39652-4

Doktor-Frida
Tekst: Mari Sager
Illustrasjon: Åshild Irgens
40 sider
H.Aschehoug & co 2010
ISBN: 978-82-03-25254-9

Monster-Frida
Tekst: Mari Sager
Illustrasjon: Åshild Irgens
40 sider
H.Aschehoug & co 2010
ISBN: 978-82-03-25211-2

Alvin Pang og verdens beste bursdag
Tekst: Endre Lund Eriksen
Illustrasjon: Olve Askim
40 sider
H. Aschehoug & co 2010
ISBN: 978-82-03-25204-4

Alvin Pang og en søster for mye
Tekst: Endre Lund Eriksen
Illustrasjon: Olve Askim
40 sider
H. Aschehoug & co 2010
ISBN: 978-82-03-25205-1

NYE BILLEDBOKSERIER FOR DE MINSTE

Tre svært forskjellige serier som viser kvalitet på hver sine måter.

Fin debut
Mari Sager debuterer med Frida-bøkene. Femåringen Frida er som femåringer flest, men har også noe som ikke er så vanlig, nemlig en bestevenn på 75. Han heter Odd. Tonen i bøkene er varm og hyggelig, det mest truende er vel Tullik, konen til Odd, som tydeligvis er sjalu på de to gode vennene. Dette blir behørig forklart, og det er kanskje en av de få innvendingene jeg har mot bøkene. Noen steder kan det bli litt for pratsomt og overforklarende. Noe kunne trygt vært overlatt til leseren og. Samtidig har Sagen en fin og ledig fortellerstil, slik at dette er gode bøker å lese høyt fra. De passer fint for de eldste barna i barnehagen og for barn som har begynt på skolen, eventuelt også for dem som har begynt å lese selv.

Språksprell
Av de to bøkene er det klart den siste, Monster-Frida, som har mest snert. Her dreier det seg om språkforvirring, og måten forfatteren har løst det på, gir denne boka noe ekstra. For hvor irriterende er det ikke når man har mistet sin første tann og helst vil at alle skal legge merke til det, og så får man bare dumme kommentarer om hvem man ligner på i stedet? Og på toppen så bruker de voksne merkelige ord og vendinger for å si det og! Fridas bokstavelige tolkninger av det de voksne lirer av seg, blir til et morsomt sammensurium av egenskaper, og her viser hun betydelig mer trøkk som karakter enn i den første boka, og samsvarer bedre med den freske jenta i Åshild Irgens strek. Det er absolutt noe bestemt og kraftfullt over henne.

Spennende, men aldri farlig
Kari Grossmanns bøker er velkjente for alle, og særlig Lillesøsterbøkene er favoritter i mange hjem og barnehager. I denne serien får vi møte en ny karakter: Malvin. Men der Lillesøsterbøkene er en studie i alle utfordringene en trassig liten hissigpropp møter i hverdagen, tar Malvin-bøkene oss heller med ut på eventyr. Det er fortsatt under trygge og hjemlige forhold som er lett gjenkjennelige for barna, men både innholdsmessig og språklig har Grossmann her klart å lage en billedbokserie som snakker litt mer til gutta, rett og slett. Og det trengs! På en original og morsom måte kobler hun bestemor og en spysyk gutt til en ramsalt sjørøverhistorie med all den sjargong som hører med: “Hal i og dra meg i fletta!”

På tur i den ville naturen
En bestemor på sengekanten kan fint bli til en sjørøverkaptein, og den ville naturen trenger ikke være så langt vekke. Den kan til og med ligge så nært som lekeplassen. Det får vi erfare i andreboka: Malvin i den ville naturen Det som er spesielt fint med denne boka, er hvordan Malvins pappa spiller på lag med Malvin om å gjøre en overnattingstur i lekehytta ekstra spennende og – ja – vill. Det er spennende, men aldri farlig. Ikke så veldig, i hvert fall. Trollene under brua kan muligens være rumpetroll, men det er uansett troll. At de faktisk møter på en ekte grevling ut på morgenkvisten er toppen av kransekaka for Malvin, for det er jo et ekte villdyr som til og med får pappa til å miste likevekten!

Grossmanns univers
Grossmanns har heldigvis fortsatt med seg alle de deilige, hverdagslige detaljene som er så karakteristiske for hennes illustrasjoner. Disse kan man fordype seg i om og om igjen. Alle tingene likner på dem vi omgir oss med til vanlig, men samtidig utgjør de et univers som er så umiskjennelig Grossmannsk: Nøkkelknippet i døra, den gjenglemte lekebilen i parken eller spennen på bestas sko som er gått opp. Overalt finnes det små historier i bildene. Det er bare å lete. I Malvin i den ville naturen leker hun med hvordan mørket gjør alt annerledes og litt skummelt, og etterpå får vi se det samme i morgenlyset, der alt er hjemlig og trygt igjen. Dette er bøker å bli både glade av og glade i.

Bøker med smell i
Grossmanns bøker er lett gjenkjennelige, og sitter man med en Endre Lund Eriksen bok mellom hendene, merker man også dette svært fort: “Dette er ALVIN PANG. En gang ønsket han seg en lillebror. Det var en tabbe.” Mer trenger man ikke ønske seg av åpningen på en bok, for med disse enkle tre setningene får Lund Eriksen i grunnen sagt alt. Det er enkelt, det er kortfattet, og veldig, veldig morsomt. Og slik fortsetter det. Det er så fint med en forfatter som tør å ta den helt ut, og det gir Alvin Pang og en søster for mye en kraft som river deg med seg. Forfatteren bikker allikevel aldri over i det usannsynlige. Alle som har hatt småsøsken har nok måttet lide seg gjennom det meste av det Alvin må fra Elvira. Karaokesynging med medbrakt kassettspiller mens han sitter på do, for eksempel. Illustratør Olve Askim tar den viltre søsteren mange påfunn helt på kornet i sin strek: sterk, ujålete og full av rå humor. Alvins løsning på problemet er muligens ekstrem, men fortsatt mulig å kjenne seg igjen i, i hvert fall i teorien: Han forsøker å selge Elvira, og når det ikke går, setter han henne fra seg på taket i håp om at kråka skal ta henne. Den gjør det heldigvis ikke, for Elvira er altfor bestemt til det, og det hele ender godt, men uten å bli sentimentalt.

Bursdagsforventninger
I den andre boka om Alvin Pang er det mer alvor mellom linjene. På en nydelig måte beskriver forfatteren hvor skyhøye forventninger kan bli til den store fødselsdagen. Til og med været må være perfekt. Det er fortsatt veldig morsomt, og igjen i enkle og betydningsfulle vendinger: “Han får pakker. Den fra Elvira er hjemmelaget. Det er heldigvis ikke pakken fra mamma og Freddy.” Her har Olve Askim illustrert med en fantastisk dorullkreasjon som bare understreker og utvider forfatterens poeng. Illustrasjonene for øvrig har dette enkle, men kraftfulle over seg, akkurat som teksten. Det fungerer knirkefritt sammen etter som det bygger seg opp inni Alvin: navnelappene som er rotet med, været som blir helt feil, Rainer som han ble tvunget til å invitere, og verst av alt: pappa som ikke kommer. Alvin kaster gjestene på dør en time før besøket er ferdig og går helt i svart, også i den Manga-inspirerte illustrasjonen. Men så kommer endelig pappa, og Alvin blir glad igjen. Det er morsomt, det er varmt, det er sårt, og det er elegant utført, og best av alt: Siden det er en serie kan vi glede oss til flere bøker om Alvin Pang.