Nye pek

Nye pek
Cover image

Fantastisk pekebok
av Siri Pettersen og H.L. Phoenix (ill.)
Kagge forlag 2023
22 sider

 


Cover image

Eventyrlig pekebok
av Siri Pettersen og H.L. Phoenix (ill.)
Kagge forlag 2023
22 sider

 


Cover image

Magisk pekebok
av Siri Pettersen og H.L. Phoenix (ill.)
Kagge forlag 2023
22 sider

 


Cover image

Skrekkelig pekebok
av Siri Pettersen og H.L. Phoenix (ill.)
Kagge forlag 2023
22 sider

 


Cover image

Gledelig pekebok
av Siri Pettersen og H.L. Phoenix (ill.)
Kagge forlag 2023
22 sider

 


Kagge forlags fem pekebøker innen fantasysjangeren skal være et alternativ til de tradisjonelle realistiske og «kjedelige» pekebøkene. Spørsmålet er: Hvor fantastiske er de?

Bak denne pekebokserien står forfatteren Siri Pettersen (f. 1971), blant annet kjent for fantasytrilogiene Ravneringene og Vardari, og forfatter og illustratør H.L. Phoenix (f. 1982), blant annet kjent for den grafiske romanserien Arkin – Lysets vokter.

Illustrasjon av mumie.

De fem bøkene i serien har ulike temaer, der hver bok presenterer elleve vesener eller elementer fra en magisk, eventyrlig verden. Med denne serien pekebøker får man sjansen til å introdusere 2-åringen for uttrykk som «krystallkule», «Kentaur», «Yeti» og «mumie». Selv om en av bøkene tituleres med Skrekkelig, er ikke disse bøkene noe å være redd for, da alt fra zombie til monster tross alt fremstår ganske vennlige.

Humor og godhet

På Siri Pettersens nettside (www.siripettersen.com/fantastic-babybooks) kan vi lese litt om bakgrunnen og intensjonen med bøkene. Forfatterne mener at de aller minste fortjener bedre enn de klassiske pekebøkene, som gjerne består av kjedelig realisme, med bilder av ball, flaske, hus osv. Ved å lansere fantastiske pekebøker vil de begeistre nye verdensborgere og gi dem en fantasifull og magisk start på livet.

Med en så klar intensjon blir det spennende å undersøke om forfatterne har klart å oppnå dette. Oppsettet ligner klassiske pekebøker. Dette gjør bøkene lettleste og gjenkjennelige, men kan ikke sies å være et utpreget fantasifullt grep. Oppslagene består av én illustrasjon på høyre side, og én stor bokstav samt navnet på motivet på venstre side. De litt eldre har altså anledning til å lære stavemåten i tillegg. Bøkene satser ikke på å lære bort hele alfabetet, ikke alle bokstaver er med. Bokstavene er nok mer ment å være huskeknagger. Bøkene er i et hendig, lite og kvadratisk format, og i tykk papp med litt glatt overflate. De tåler dermed en støyt og kan tørkes av med klut dersom de får søl.

Illustrasjonsstilen er gjennomført og kjennetegnes av tykke, sorte omriss-streker som er farge- og skyggelagt digitalt. Det er store fargeflater i bakgrunnen, med farger basert på tema. Det er for eksempel rødtoner når demonen presenteres, og bruntoner for faunen, noe som er med på å angi kontekst. Illustrasjonssjangeren kan beskrives som en tegneserie-fantasy-stil. Den framstår litt «glattpolert», og jeg finner ikke altfor mye personlighet i uttrykkene. Men motivene er veltegnet, og det passer jo for pekebøker at motivene er stiliserte og enkle. Alle skikkelsene som har øyne, er gjengitt med samme type øyne: to avlange hull, uten pupiller, enten mørke hull eller lysende.

Illustrasjon av ridder.

Dette gir dem et spøkelsesaktig preg, noe som for så vidt passer svært godt inn i denne sammenhengen. Men samtidig gjør dette grepet at de også mangler sjel og særpreg, som om de er litt «døde». Det handler riktignok mye om spøkelser og monstre her, men de trenger vel ikke mangle sjel helt bokstavelig? Allikevel er det humor og godhet i uttrykket, skikkelsene er søte til å være skumle. Illustrasjonene gjør det de skal, og vil nok fungere for målgruppen.

Julebok skiller seg ut

De fire første bøkene ble utgitt i sommer, og disse syns jeg oppfyller fantasy-sjangeren i motivvalg. I november kom en juleutgave, Gledelig pekebok. Selv om fargene i den siste utgaven innimellom er lagt i mystisk lilla og vi kan skimte noe lysende magisk inni en gave, så er denne boka skuffende tradisjonell. Her får leserne trauste, forutsigbare motiver, som «julenissen», «pepperkake», «marsipangris» og «halmbukk». Dermed lever ikke juleutgaven helt opp til sjangeren, slik de andre fire bøkene gjør. Her kunne forfatterne med hell ha beveget seg lenger inn i noe urealistisk. Leserne blir på en måte litt snytt for en «fantastisk» jul.

Illustrasjon: M for marsipangris.

Forvirrende utvalg

Skildringen av «Nøkken» som både pryder omslaget og er et oppslag i Eventyrlig pekebok referer til tegnekunstneren Theodor Kittelsens berømte motiv «Nøkken» (1904, Nasjonalmuseet). Rent kunstnerisk syns jeg dette omslaget er det beste i serien, det oppleves magisk og tiltrekkende, som om Nøkken klarer å lokke deg med inn. I denne boka finner vi også andre mytiske eventyrvesener, som «hulder», «troll, «jotne» og «fjøsnisse». Disse er basert på norske sagn og folkeeventyr.

Illustrasjon av Rødhette.

På nest siste side dukker imidlertid «Rødhette» opp, noe som får meg til å stusse. Jeg opplever at Rødhette, og muligens også frosken med krone, er litt malplasserte, da disse forbindes med tyske og ikke norske folkeeventyr. Min mening er at det hadde vært ryddigere om boka holdt seg til den norske eventyrtradisjonen, siden dette utgjør majoriteten av motivvalgene. Omslaget skaper også forventninger. Bokas tittel Eventyrlig pekebok åpner i utgangspunktet for motiver fra alle verdens eventyr. Men det hadde vært en fordel for komposisjonen med enten en spissing, eller eventuelt en mer jevnbyrdig fordeling av norske og tyske tradisjoner.

Setter fantasi på dagsorden

Det som er fint med serien (med unntak av juleboka) er at den tar de minste på alvor ved å ikke vise fram en altfor snill koseverden. Bøkene setter fantasy, mystikk og burleske temaer på dagsorden og behandler dette på lik linje med det realistiske. Leserne får inntrykk av at slike vesener er helt dagligdagse, og akkurat det er genialt. Forfatterne oppnår en god del av intensjonen sin. Det er ingen tvil om at bøkene representerer et nytt og interessant tilskudd til pekebok-litteraturen.

Katrine Kalleklev

Født 1973. Billedkunstner og skribent. Hovedfag i visuelle kunstfag fra KiO samt studier i norsk og litteratur. Har erfaring som frilans manuskonsulent og barnebokillustratør, og er fagansvarlig for tegnekunst-kategorier i Store norske leksikon. Har vært anmelder for Barnebokkritikk siden 2012.