Nysgjerrige Nils

Stilfull klassiker

Det er mulig nysgjerrighet drepte katten, men apekatten Nils lever fremdeles – i beste velgående. Fire historier med Nysgjerrige Nils og mannen med den gule hatten presenteres i et blikkfang av en bok, knallgul og kvadratisk fremstår den som riktig lekker.

Siden 1941 har Nysgjerrige Nils gledet barn rundt om i verden. Han ble første gang utgitt i New York hvor han heter Curious Gerorge, og er oversatt til flere språk, blant annet norsk. Nysgjerrige Nils er også filmhelt, men her er det altså boka det gjelder.

Klassisk oppbygging
Gjennom disse fire historiene treffer vi Nils i ulike situasjoner, i lekebutikken, i storbyen, på toget og i et karnevalsselskap. Plottene i historiene er relativt like; Nils lar nysgjerrigheten ta overhånd og havner i trøbbel på gutters vis, vi trenger ikke tenke lengre enn til Emil eller Dennis for å finne likheter. Likevel snur situasjonen seg ofte for Nils, for de samme situasjonene som fører Nils ut i trøbbel vender seg til Nils fordel, og alt ender godt. Når for eksempel Nils er på åpningen av en leketøysbutikk, svinger han seg på de øverste hyllene for å ta ned leker til barna som ikke rekker opp. Barna fryder seg, men eieren av butikken kan styre seg helt til hun skjønner at det å ha en hjelpende ape på åpningen gjorde det hele til en suksess og apestrekene til Nils blir belønnet med en ekstra pakke. Det samme skjer når Nils under en togtur bestemmer seg for å ”hjelpe til” med kontrolltavla på jernbanestasjonen. For å komme seg unna den sinte kontrolløren, gjemmer han seg og ender opp med å redde en liten gutt fra å følge leketoget sitt på jernbanelinja. Nils blir også her dagens helt.

Balansert tekst og bilde
Den enkle teksten og de dynamiske illustrasjonene er avhengige av hverandre. Teksten er troverdig. Dialogene, samt fortellerpartiene fremstår usentimentale og direkte. Noen ganger kan man virkelig bli irritert over tekster som undervurderer leseren og forer leseren med unødige adjektiver og detaljer, men her er teksten i kommunikasjon med leseren og gir rom for videre tenkning. Teksten lever også i god symbiose med illustrasjonene som i hovedsak kjennetegnes ved sin livaktige stil. Det er alltid bevegelse i bildene, noen løper, går i rulletrapp, sitter på en buss, hopper, snubler eller snurrer i rockeringer. Fargevalget er klare, sterke farger på partier som skal fange blikket, mens de er dusere i bakgrunnen. Det er likevel verdt å studere hele illustrasjonen. Her finnes et galleri av mennesker og ansiktsuttrykk, og den lett skisserte streken kombineres med klare linjer.

Aper og sånt
Hva er det så med apen som gjør disse bøkene så seiglivet at de har klart å overleve i snart 70 år? Forfatteren (Margret Rey) selv har uttalt at Nysgjerrige Nils gjør det alle barn selv ikke kan gjøre; han kan henge i en drage fra himmelen, male et helt rom fra innsiden, slippe løs dyr fra dyrehagen. Og hennes mann (Augusto Rey), som lager illustrasjonene, har sagt at han aldri tegner noe som han selv ikke som barn ville likt.

I tillegg er apekatter morsomme dyr, som ligner på oss selv, men som ofte fremstilles komisk og rampete på grunn av sine lange armer og bein og sine evner til å etterligne gester. Når fremstillingen i tillegg gjøres med kløkt og humor, er bøkene lette å like.

En klassiker med stil
En svak skepsis lå bak i hodet da jeg skulle si noe om denne boken. Mitt første møte med Nils var gjennom en svensk utgave fra 1966, og før jeg åpnet dette anmeldte eksemplaret fant jeg frem til 66-utgaven i bokhylla (jeg hadde nemlig i et glimt sett en flik av tegnefilmen Nysgjerrige Nils og var passelig skuffet over at streken i tegningen var glattet ut og at Nils også hadde fått dette kommersielle preget over seg). Jeg ble desto lettere til sinns da jeg oppdaget at denne boka, 2008-utgaven, hadde beholdt sin klassiske strek.

Vi finner ingen sci-fi eller utenomjordiske vesener i Nysgjerrige Nils-bøkene. Det handler om hverdagslige ting, ja, for en nysgjerrig ape altså.