Odd er et egg og Kubbe lager museum

Tittel: Odd er et egg
Tekst og illustrasjon: Lisa Aisato
Gyldendal AS 2010
ISBN: 978 82 05 399 204

Tittel: Kubbe lager museum
Tekst og illustrasjon: Åshild Kanstad Johnsen
Gyldendal AS 2010
ISBN: 978 82 05 397 187

Å OPPDAGE VERDEN

To fine bildebøker som på svært ulikt vis handler om å oppdage verden. Odd er et egg er en vàr fortelling om sårbarhet, vennskap og forelskelse. Kubbe lager museum formidler gleden ved de små ting på en søt og humoristisk måte.

Odd er et egg – en konkretisering av sårbarhet
Odd er sårbar og kan knuse, ikke bare fordi han føler seg annerledes, men også fordi hodet hans faktisk er et egg: Med bare et tynt eggeskall som beskyttelse er selve hans eksistens, ja, hele tilværelsen hans truet. Dette medfører selvsagt at Odd må ta særlige hensyn i dagliglivet: Han pakker inn hodet sitt med håndklær og drar en te-varmer utenpå som hjelm. Han leier sykkelen istedenfor å sykle på den. Han gjemmer seg for ballen i gymmen, og han bruker paraply når han går i skogen for å beskytte seg mot kongler som eventuelt kan falle ned. Kort sagt: Han lever et liv på grensen til utslettelse, både følelsesmessig og konkret.

Lisa Aisato er en allsidig bildebokkunstner. I brageprisnominerte Don Fridtjof formidlet hun historien med en sterkt karikert penn. I Odd er et egg bruker hun en mer lavmælt strek. De uttrykksfulle bildene formidler historien vart og vakkert, og understreker hvor skjør og sårbar Odd er.

En dag møter Odd Gunn. Hun leker at hun er en bie, og er Odds rake motsetning: ”Jeg liker å klatre, og så liker jeg å hoppe ned, for da flyr jeg liksom litt”. Gunns uvørne lek vekker liv i Odd. Han blir rett og slett forelsket, og dermed begynner han å utfordre sine egne grenser: Han leter etter henne overalt, og han tør – nesten – å sette seg oppå sykkelen. Vi ser farge og forventning i egge-ansiktet hans. Odd lengter etter å leke med Gunn, og oppsøker henne, stikk i strid med hva han har for vane: å trekke seg unna.

Endelig finner han henne. Rødmende vil han gi henne en honningkrukke, og en grensesprengende situasjon oppstår. Han klatrer opp på sykkelen for å rekke henne gaven – og katastrofen inntreffer. Men Odd oppdager at han ikke er så skjør likevel: De kokende varme følelsene han har for Gunn, har nemlig gjort ham til et hardkokt egg. Nå er Odd en tøffing, og suser av gårde på sykkelen med én hånd på styret.

Odd har en hønemor
Men er Odd virkelig et egg? Alle de andre karakterene på illustrasjonene er ”vanlige” barn, selv Gunn; hun er en jente i forkledning. Men moren til Odd framstår som en karikert hønemor og er både i tekst og bilde konkretisert som, ja, nettopp, en høne: ”’Har du husket te-varmeren?!’, kakler moren”. Og kanskje er det hennes skyld at Odd er så engstelig: Den kaklende og masete moren lar ham tro at han er et skjørt lite egg – og her har vi kanskje en kommentar til dagens overdrevne risikofokusering.

Kubbe lager museum ¬– om gleden ved de små ting
Trekubben Kubbe er en samler. Han er nysgjerrig på verden, og plukker med seg alt han kommer over, både gjenstander som stammer fra menneskene og naturen. Debutant Åshild Kanstad Johnsen lar boka veksle mellom detaljerte bilder av gjenstandene og oversiktsbilder av omgivelsene. På den måten stimuleres leseren til selv å lete og finne – som i en let-og-finn-bok – og å la seg fascinere av alt naturen og kulturen har å by på (og av alt man kaster fra seg).

Kubbe sorterer gjenstandene i mer eller mindre presise kategorier: ”blader”, ”fine ting som bøyer seg” osv. Etter hvert får han et plassproblem. Den kloke bestemoren råder ham til å lage et museum, og det blir en stor suksess. Kubbe begeistrer og underholder de besøkende, selv om gjenstandene han viser fram, er høyst ordinære.

Etter et par dager får Kubbe nok. Å institusjonalisere oppdagelsene ved å lage et museum, er bare en midlertidig løsning. Det holder ikke lenger å leve på gamle oppdagelser. Men hva skal han da gjøre med alle tingene? Jo, han lager et minnealbum. Når alt er dokumentert, plasserer Kubbe og vennene hans pinner, skrot og andre gjenstander der de opprinnelig hørte hjemme – eller der de egentlig burde være: Glass går til returpunktet for glass, og gamle gjenstander går til en antikvitetsforretning. Til slutt skaper han kunst av det som er ødelagt. På Kubbes nattbord ligger en bok med tittelen Hva er kunst? Kubbe problematiserer spørsmålet selv, og åpner verden opp for oss ved å sette det vante inn i nye sammenhenger.

Viktige tema, ingen svar
At vi omgir oss med for mange ting, er en vanlig kritikk mot vår kultur. Er Kubbe slave av tingene? På mange måter kan det nesten virke som om tingene tar overhånd i livet hans. Samtidig ser Kubbe alt han har rundt seg, og evner å glede seg over det. Han representerer det motsatte av vår bruk-og-kast-mentalitet, og gir dessuten uttrykk for en sterk miljøbevissthet. Kubbe lager museum tar opp flere viktige tema – men uten egentlig å behandle dem. Boka er slik sett vanskelig å gripe: Hva i all verden skal han med alle tingene? Gleden ved de små tingene er både Kubbes styrke og problem.

Forunderlige nye verden
Aisato og Johnsen står for både tekst og bilde i sine bøker. Aisato omtales som et stjerneskudd i norsk bildeboksammenheng. Johnsens bok er allerede solgt til utlandet, og Gyldendal kaller det en debutantsensasjon.

Odd er et egg og Kubbe lager museum er på hver sin måte høyst vellykkede bildebøker – men svært ulike, både i visuell utforming og tematikk. Figurene Odd og Kubbe er selv to rake motsetninger: Kubbe er sosial, Odd trekker seg unna. Kubbe er uredd, handlekraftig, entusiastisk og kreativ. Når han får en idé, setter han i gang med det samme. For Odd, derimot, er alt nytt forbundet med fare.

Men på hvert sitt vis handler begge bøkene om å oppdage verden på nytt: Kubbe er full av kjærlighet til verden og alle dens skjulte skatter, mens Odd omsider oppdager hvordan kjærligheten til en annen gjør ham sterk og modig – og verden mulig å håndtere.