Olivia hjelper til med julen

PRISBELØNT ÜBERGRIS FEIRER JUL

Bøkene om den lille grisen Olivia er ikke bare morsomme, men viser oss at det er nettopp når vi er små vi tør å tenke stort.

Da Ian Falconer fikk en liten niese som het Olivia, ble dette også starten på noe som skulle bli en stor boksuksess. Bøkene om den lille grisen Olivia, hennes to brødre, foreldre, katt og hund har vært bestselgere i USA. De har vunnet flere priser, og Ian Falconer fikk nettopp enda en velfortjent pris som årets illustratør fra ”Childrens Choize Book Awards” for Olivia hjelper til med julen. Den er nå oversatt til norsk.

Tatt på kornet
Hvorfor denne populariteten? Jeg tror hemmeligheten ligger her: Denne lille grisen minner mer om et barn enn mange menneskebarn jeg har lest om i andre bøker. Gjennom illustrasjonene og den enkle teksten tar Falconer barnets styrke og tilstedeværelse helt på kornet. Han sier selv at han ønsker å skape barnebøker der man ikke ser ned på barnet med en overbærende mine, men tvert i mot viser hvilken enorm kraft som ligger i dem. Derfor synes jeg det er mye av Pippi i Olivia. På mange måter er hun et lite Übermensch – eller kanskje vi heller skal si Übergris. Og da mener jeg det i ordets beste mening, slik Astrid Lindgren beskrev det da hun skapte Pippi-figuren. Det er noe uovervinnelig stort over Olivia. Hun bærer i seg en visshet om at hun kan klare alt. Ingenting er umulig, og hun er det naturlige midtpunkt for enhver hendelse. Men Olivia blir aldri ondskapsfull eller ufordragelig selv om vi ser morens lettere fortvilte uttrykk i ansiktet av og til. Hun bare utfolder seg ut fra de ideene hun får, ofte på en kreativ måte. I første boken gjenskaper hun abstrakt kunst på stueveggen inspirert av besøk på et kunstmuseum. (”Det der kunne jeg ha gjort på fem minutter”). I denne siste boken, kutter hun av toppen av juletreet for å lage et søtt lite som passer godt på spisebordet. Konsekvensene av dette tenker hun lite på. Det overlater hun til moren og til oss. Olivia dveler ikke ved slike detaljer, men går fort videre til neste påfunn. Selv om vi voksne av og til føler med foreldrene, må vi også le av storheten og det ubegrensede i det Olivia gjør og tenker. At hun donerer et gigantisk selvportrett til foreldrene som julegave er bare helt naturlig.

Fin strek
Alle illustrasjonene til Falconer er svært karakteristiske og man har etter hvert fått en viss forventning til stilen i Oliviabøkene. Den er enkel, med få farger: svart, grått og hvitt, med islett av rødt og grønt. Med sin fine strek får han tydelig frem Olivias intense kroppsspråk og foreldrenes ulike ansiktsuttrykk. Noen steder er ørsmå variasjoner bare med ørene nok til å få oss til å le. Ofte er teksten en komisk og voldsom underdrivelse i forhold til det som egentlig foregår på bildet. Denne kontrasten benyttes også i utbrettsidene som gir hele sceneskifter. Tittelen på boka blir en morsom underdrivelse så snart man begynner å lese den, for det er ikke egentlig så veldig stor hjelp i Olivia, selv om hun er i aktivitet hele tiden. Innimellom putter Falconer inn fotografier, reklameplakater eller kjente kunstverk som gir variasjon i det visuelle inntrykket og understreker at Olivia også er en sofistikert gris.

Amerikansk jul for et norsk publikum?
Siden Olivia er en amerikansk gris, dreier historien i Olivia hjelper til med julen om de amerikanske skikkene i julen. Derfor er kanskje ikke alt like gjenkjennelig for norske barn. Jeg tror ikke dette vil by på store problemer for dem som leser bøkene. Men at denne boka vil bli en norsk juleklassiker, er vel heller tvilsomt, selv om Mari Retvedt Røed har gjort en fin jobb med oversettelsen. Den uutholdelige ventingen på julenissen og alle gavene er imidlertid universell nok, det samme er reaksjonen på gavene, ut fra om det er myke eller harde pakker. Dette har Falconer løst på en treffende og morsom måte.

Det er i det hele tatt mye å glede seg over i bøkene om Olivia. Ikke alle er oversatt til norsk, men jeg håper at de blir det snart så norske barn og voksne får muligheten til å bli enda bedre kjent med denne fantastiske lille grisen.