Om å se verden med nye øyne

Boka består av fem fortellinger, alle knyttet sammen. Vi møter katten Buster som har kommet bort fra eieren sin og som har mistet hukommelsen. Han er ufrivillig på vei til Kina der han fort oppdager at ikke alle mennesker er like snille som hans Astrid (etter hvert får Buster sakte men sikkert tilbake hukommelsen, og husker at eieren hans er en lyshåra jente ved navn Astrid). Fortellingene følger Buster på vei fra Kina, til India, via Bagdad, til Italia og hjem igjen til Norge. Han møter mange på sin vei, både folk og dyr, men ikke alle er like vennskapelig innstilt.

Gjenkjennelige figurer

Bringsværd har lekt seg med sjangeren og sørger for litterære og mytiske referanser. Vi møter blant annet sønnen til Baloo i Jungelboken som har fått navnet Oloba (Baloo hvis man stokker om på bokstavene). I Bagdad møter Buster Ali Baba og de førti røverne og må bekjempe en ond trollmann på et flyvende teppe. Han møter også den forføreriske katten Jasmine med de yppige formene. I Italia blir vi kjent med Nokkio og Timmi Gresshoppe, figurer som er kjent for de fleste. Leserne vil more seg med disse figurene og bli minnet på eventyr de kanskje har lest før. Et annet grep forfatteren har gjort, er å starte hver fortelling med å gjenta Busters mange eventyr. Han gjenforteller det han har opplevd til en forsamling katter: «En gang var jeg katten som vandret på ville veier. Jeg har hatt mange navn og opplevd mange eventyr osv». Samtidig påminner han dem hvor forrige historie sluttet før han begynner på en ny. Busters fortellermåte gjør det enkelt for leserne å følge med på hans mange eventyr. Bringsværd benytter seg også av frempek, noe en observant leser kan dra nytte av. Et godt eksempel er når Buster bryter seg inn hos den onde trollmannen og leseren får en beskrivelse av omgivelsene. En observant leser vil da legge merke til en tøydukke formet som en katt med nåler tredd gjennom hodet. På forhånd har vi allerede fått vite at katten Jasmine har mye vondt i hodet.

Moro for de fleste

Bringsværd operer med et lettfattelig språk. Man kan heller ikke unngå å le, da boka innholder mange humørfylte beskrivelser og tanker. Etter at dragen Fen-Fang innrømmer at hjertet hennes slår raskere når hun ser dragen Dingbang, sier Buster så kjekt: «Da betyr det at dere vil ha et egg sammen». Buster er en katt som snakker rett fra levra.

Boka appellerer til barns fantasi. For eksempel blir det fortalt om hvordan Gud skapte dyr og mennesker. Det var opprinnelige kattene Gud valgte til å regjere på jorda, men da kattene gikk lei de vanskelige oppgavene, valgte Gud menneskene isteden. Og katten ble skapt ved at Gud lot løve og apekatt pare seg med hverandre. Selv om Katt på ville veier er morsom, blir leserne også utfordret til å tenke over etiske dilemmaer som å drepe dyr, og man blir minnet om temaer som utenforskap, hevn og død. Det mangler heller ikke på grusomme beskrivelser av avkappede kattehoder og likdeler. Disse scenene blir likevel ikke beskrevet nærmere når det kommer til til lukt eller hvordan liket eller kattehodet ser ut, noe som er greit med tanke på at boka er beregnet for barn fra 6 år og oppover. Det kan likevel være på sin plass med en liten notis om at boka kan innholde voldelige scener, eller at en voksenperson forbereder barnet på at slike beskrivelser kan forekomme.

En tydelig strek

Med seg på laget har Tor Åge Bringsværd illustratør Rune Johan Andersson. Hans tydelige strek i enkle svart-hvitt bilder passer godt til Bringsværds levende språk. Tegningene er humoristiske og utfyller den allerede handlingsmettede boka. Når for eksempel forfatteren skriver om Dingbang som tar en flyvetur med Buster på ryggen, blir det etterfulgt av et passende bilde med en fornøyd drage og en forskrekka pus med vidåpne øyne. En annen morsom illustrasjon viser røverne som gjemmer seg i tønnene og som blir overfalt av sinte og hevngjerrige katter med klørne ute og tennene parat til å ta et glefs av en røver eller to. Man ser bare noen øyne eller en stor nese som dukker opp av tønnene.

Det er mye som skjer i Busters liv, og underholdningsverdien er stor. Fortellingene åpner opp for kreativitet, språk og morsomme vendinger, samtidig som de belyser vanskelige temaer. Enkelte ganger får Buster leseren til å se seg selv utenfra ved at han beskriver typiske trekk ved mennesket, og det er ikke alltid positive trekk. Boka passer nok best til litt eldre barn. Om de minste barna skal få utbytte av den, må nok foreldrene lese høyt for dem.