Om dyr: Nysgjerrig på edderkopper og Jeg vil bli dyrlege

Faktabøker
Tittel: Nysgjerrig på edderkopper
Tekst: Dagny Holm
Illustrasjoner: Per Dybvig og Yokoland

72 sider
Mangschou 2010
ISBN: 978-82-8238-000-3

Nysgjerrig på edderkopper

Dagny Holm

Mangschou

2010

72

Tittel: Jeg vil bli dyrlege
Tekst: Thomas Winje Øijord
Illustrasjoner: Harald Kolstad
89 sider
Cappelen Damm 2010
ISBN: 978-82-02-33309-6

Jeg vil bli dyrlege

Thomas Winje Øijord

Cappelen Damm

2010

89

HUSDYR OG EKLE KRYP

To ytterst forskjellige faktabøker om edderkopper og dyrleger viser sjangerens sterke og svake sider.

Det er ikke spesielt dristig å påstå at barn liker dyr, store deler barnekulturen ser da også ut til å bestå av historier om snakkende gnagere og andre søte pattedyr. Mange opplysningsorienterte voksne kunne nok godt tenke seg å få ledet barnas fascinasjon for dyreverden inn i et mer saksorientert, biologisk orientert spor. Nysgjerrig på edderkopper og Jeg vil bli dyrlege er forsøk i denne retningen. Bøkene demonstrerer til fulle appellen, og ikke minst fallgruvene, ved sjangeren faktabøker for barn.

Skrekkblandet infotainment
Boken om edderkopper skjønner man er en god ide, selv før man har åpnet den. Den har da også blitt et lite blinkskudd av en faktabok. Temaet er både fengende og skrekkinngytende, ikke minst fordi menneskenes avsky for edderkopper er like urgammel som den er uforklarlig, for, som boken påpeker, det finnes alt i alt forbausende få edderkopper som er farlige for oss.

Men det man er redd for, er man også interessert i. Frykten for edderkopper kan utmerket godt vendes til en positiv interesse, for eksempel gjennom å lese en slik bok. Og ganske mange voksne har et snev av frykt for edderkopper, noe som kan gjøre edderkoppboken til noe barnet kan oppleve sammen med den voksne, selv om vanlig høytlesning på sengekanten kanskje ikke er helt å anbefale i dette tilfelle.

Fra forskning til strek
Mange av opplysningene i boken vil nok komme overraskende for de fleste voksne som ikke er profesjonelle araknologer, edderkopp-vitere. Visste du for eksempel at edderkopptråden er et av de sterkeste materialene som finnes? Ifølge forskere ville en blyanttjukk silketråd fra en edderkopp være i stand til å stoppe en Boeing 747 i fart.

Dagny Holm forteller nøkternt om noen av de mer bisarre praksisene til edderkoppene, som visse edderkopphunners skikk med å spise hannen som snacks etter «elskovsakten». Vi får grafiske fremstillinger av hvordan et edderkoppnett blir vevd, samt rapporter fra diverse underlige eksperimenter, som hvordan det påvirker spinningen til edderkoppen at han er i verdensrommet – eller på narkotika. Forfatteren tar ellers ikke det vitenskapelige konseptet mer høytidelig enn at det er med én side om Peter Parker, Edderkoppmannen.
Her blir det presentert til dels ganske avanserte innsikter, men i hovedsak blir de ulike fakta om edderkopper ryddig og enkelt lagt frem. Ett eksempel på ypperlig pedagogikk kan være hvordan det linnéiske system blir forklart ved å sammenligne ulike frisyrer! Boken er gjennomillustrert, med store, flotte fotografier av edderkopper, noe som gjør at mindre barn har mye å se på og grøsse over. De fabelaktige fotografiene blir effektivt kontrastert med hårete strektegninger av edderkopper, utført av Per Dybvig.

Hardt liv for veterinæren
Jeg vil bli dyrlege er en utgivelse i Cappelen Damms serie med faktaløver, som ikke helt lever opp til tittelen. «Jeg ville bli dyrlege, helt til jeg leste denne boka» kunne nok ha vært mer treffende.

For små dyreelskere kan utvilsomt livet som veterinær fortone seg som det perfekte yrke, men det forutsetter kanskje en viss uvitenhet med hensyn til hva det er dyrleger faktisk driver med. Denne boken er iallfall ikke noe forsøk på å romantisere dyrlegeyrket. Vi følger en dyrlege gjennom et par døgn, og får være med på en del fine redningsaksjoner. Men dyrlegen må også avlive en syk kalv, en scene som nok vil gjøre et visst inntrykk, iallfall på barn som ikke er vokst opp på bondegård.

Dyrlegen må videre skylle den betente livmoren til en hest, jeg regner med det er livmoren eufemismen «baken» refererer til i dette tilfelle? Kastrasjon av smågriser blir ikke beskrevet i detalj, noe som er like greit. Til gjengjeld koster forlaget på seg et bilde fra steriliseringen av en katt. Dagen avsluttes med en øyeoperasjon av en bulldogg, som har fått betennelse av for store hudfolder i fjeset.

På mange vis er det nok bra å bringe inn en smule realisme i barns forestillinger om dyrenes verden, men alt med måte. Bedre blir det ikke av at boken er relativt flatt og uengasjerende skrevet. Hendelsene følger etter hverandre, uten noen tilsynelatende dramaturgi eller utvikling bortsett fra ren kronologi.

Fotografiene er temmelig variable, selv om de kanskje kan virke realistiske i sin spontane snapshot-stil. De er imidlertid ikke slående estetiske som bilder, og heller ikke spesielt informative.

Her tror jeg det er like greit å la fakta være fakta, og heller finne frem de gamle fortellingene om Doktor Dyregod.