Om utenforskap og fattigdom

Blå flaggermus fortsetter i det samme sporet som Harald Nortuns forrige barnebok Eksperimentet, med en uskyldig lek som får følger i både positiv og negativ forstand. I Blå flaggermus blir spøken, som omhandler ketsjupblod, bare en bi-fortelling. Der forrige bok handlet mer om identitet, tar Blå Flaggermus opp utenforskap, fattigdom og menneskets forhold til natur og dyr. Hovedpersonen Sander blir ertet av jevnaldrende, har en mor som må jobbe hardt for å få endene til å møtes og en stefar som er rik og lite hyggelig. For å komme unna søker Sander naturen og dyra. Det er der han føler seg hjemme og kan være seg selv. Når Sander møter Line, som tegner blå flaggermus over hele kroppen hans, blir Sander plutselig den kuleste gutten i gata, og verden ser litt lysere ut.

Forkjøla piggsvin

Boka starter med et brak med åpningslinjen: «Sommaren starta med at ein måse dreit i håret mitt». Det er et morsomt bilde og sveisen til hovedpersonen blir et tema gjennom hele romanen. Flere bilder blir etablert for så å spille videre på det senere. Det er en kontinuitet i boka som driver handlingen fremover. For eksempel er Sanders forhold til dyr et gjennomgående tema. Det er noe naivt og uskyldig i måten Sander snakker om dyr på, og leseren blir sjarmert av hans mange artige kommentarer. Et eksempel er når Sander oppdager et piggsvin som snufser: «Eit forkjøla piggsvin var vel ingenting å grine for. Tomas var ikkje sånn, ingen i klassen var sånn, eg måtte slutte å være sånn, slutte å grine for eit forkjøla piggsvin som snufsar ei lys sommarnatt». Boka fanger de enkle, hverdagslige tingene som kanskje enkelte barn og unge har sluttet å legge merke til i en verden der sosiale medier spiller en stor rolle. Dyr kan også vekke negative assosiasjoner. Det er en treffende beskrivelse av Håkon omtrent halvveis i boka. Håkon er kjæreste med Sanders mor og Sander kan ikke fordra ham: «Håkon var ingen julenisse. Han var ein katt som stakk klørne inn i fuglekassa, han var ein hoggorm med vislande tunge, han var ein skorpion i skoa, ein deathstalker, full av gift». Sanders forhold til Håkon er nøye beskrevet, og det vanskelige forholdet fører til en intensitet og spenning fra start til slutt.

Dyretatoveringer

En sommerdag treffer Sander Line. Hun dømmer ham ikke og gjør ikke narr, slik klassekameratene Ivan og Erik gjør. Mens de andre barna drar på stranda, blir Line og Sander igjen i hagen til Lines fetter, Erik. De er plutselig ikke velkomne til å være med på stranda og blir holdt utenfor av gjengen. Kapittelet om Line er kort, men viser likevel en rørende nærhet mellom de to barna. Selv om de nettopp har truffet hverandre, får Line lov til å tegne figurer av dyr og insekter på kroppen til Sander. Det er noe intimt over tegneseansen, og Sander klarer ikke å slutte å tenke på Line etter dette. Hun følger ham i tankene resten av boka. Kapittelet er som nevnt kort, og Line og Sander treffer hverandre ikke igjen. Jeg ville gjerne sett at Line fikk mer rom, og at samspillet mellom de to fikk utvikle seg videre. Line forblir den mystiske jenta, noe som gjør at leseren blir nysgjerrig på henne og vil lære henne bedre å kjenne. På den annen side er det noe fint ved at Line i denne sammenhengen forblir en slags bakgrunnsfigur gjennom Sanders tankerekker: «Line kunne ikkje bli borte. Ho måtte ikkje bli eit tomt hol i livet mitt slik pappa er».

Manglende farsfigur

Som så mange andre barne-og ungdomsbøker kretser Blå Flaggermus rundt en ikke-tilstedeværende forelder. I Sanders tilfelle er det snakk om faren. Moren til Sander er aleneforsørgende og jobber hardt for pengene. Pappaen til Sander er et ikke-tema. Det er tydelig at Sander savner en far og leter etter svar: «Tenk om eg liknar på pappa. Tenk om eg blir som han. Ser ut som han. Kanskje mamma tenkjer på pappa kvar gong ho ser meg. Blå auge. Brunt hår. Og nasen min, den som i alle fall ikkje ser ut som mamma sin». Leseren får litt vondt av tankene til Sander. De er ofte mørke og destruktive, men samtidig morsomme og observante. Sander er voksen for alderen og tenker bekymringsfulle tanker. Han gir seg selv skylden for at moren har det tøft, at hun ikke fullførte videregående og fikk studere kunst, men måtte jobbe så snart hun fødte ham. En av Nortuns beste egenskaper som forfatter er måten han beskriver menneskeskjebner på og hvordan han mestrer å sette seg inn i tankene til barn som strever. For en leser blir livet til Sander svært virkelighetsnært.

Fattigdomsproblematikken

Fattigdom er kanskje ikke det første man tenker på i et land som Norge, men det er et problem man må ta på største alvor. Forskjellene blant folk har økt de siste åra, og man snakker om forskjells-Norge. I Eksperimentet skrev Nortun om viktigheten av at barn får være barn uavhengig av kjønnsidentitet, og i Blå flaggermus viser han hvordan barn blir preget av å ikke ha god råd. Sander har for eksempel ikke egen mobil, noe han blir mobbet for av de andre klassekameratene. For å få råd til en, kjøper han en høne som han håper kan legge noen egg han kan selge. Dessverre viser det seg at høna, som har  navnet Bjørgen, bare legger bitte små, runde egg som ingen vil ha. Sander og moren har heller ikke råd til å dra på ferie, så han må tilbringe hele sommeren hjemme. Når kompisen Tomas i tillegg drar tidligere på ferie, blir tilværelsen enda mer ensom. Det hjelper heller ikke at Håkon, som Sander hater, stadig kommer på besøk til moren. Håkon får Sander til å føle seg liten og betydningsløs. Sander gjør alt for at ikke Håkon skal bli kjæreste med moren, han putter til og med en brunsnegle i skoen hans.

Nortun skriver realistisk og treffende om fattigdom og utenforskap, og boka setter søkelys på noe som er tabubelagt og lite synlig i dagens samfunn. Jeg tror at barn som har det litt som Sander i møte med boka kan føle at de ikke er alene om å ha det tøft.

Blå flaggermus har en interessant hovedkarakter, intensitet og driv, vittighet, samspill mellom karakterer og er åpen for diskusjon med tanke på temaer som utenforskap og fattigdom. På den annen side føles boken noe uferdig, idet jeg ønsker en utvikling i samspillet mellom spesielt Line og Sander.