Opp og ut

EN VIDUNDERLIG VERDEN

Nok en nydelig, filosofisk og tankevekkende billedbok fra Svein Nyhus’ univers.

Det er noe med bøkene til Svein Nyhus som gjør dem så annerledes. Man merker det i språket som elegant leker seg bortover sidene. Man ser det i bildene som er både vakre og skumle og magiske og litt rampete på en gang. Bøkene hans er fabulerende, abstrakte og samtidig konkrete, og de vekker nye tanker. De er enkle nok til å fange oppmerksomheten helt ned til de minste leserne, men samtidig så komplekse at en voksen vil få minst like mye ut av dem. I sin nyeste bok Opp og ut har han igjen klart alt dette.

Nedstrippet språk

Nyhus har alltid skrevet et enkelt, ujålete språk, men i Opp og ut stripper han det ned til et minimum. Hele fortellingen blir formidlet gjennom enkeltord, korte setninger og gjentakelser. Når ordene blir stående slik, i sin enkleste form, er det akkurat som om de blir større. Vi fyller inn mening mellom ordene og i ordene. Sammen med bildene vokser meningen frem, og blir mer kompleks for hver gang vi leser boka.

Boka er også en fryd å lese høyt. Når redsel, aksept, glede og alle andre følelser skal uttrykkes gjennom ”Hu”, innbyr dette til lek og variasjon med stemmen til den som leser. ”Hu” kan bety så mangt. ”Hu!”, sier også toåringen her i huset bestemt når denne boken trekkes frem for å leses høyt.
De knappe setningene blir bundet sammen av ordet ”og” som stadig blir gjentatt i suggererende rytme. Det driver handlingen videre og videre, som om den aldri har en slutt:

Opp
og opp
og opp
Og en hatt!
Til oss?
Kom!

Historien har ingen egentlig begynnelse, heller. Og rundt hver sving lurer det noe nytt. Men er det noe nytt og spennende, eller er det noe nytt og farlig?

Hu!
”Hu!”, sier den store, engstelige, steinaktige skikkelsen som er redd for alt som kommer i møte. Se her. Kanskje ikke så rart at den ligger nesten helt nedgravd i jorden når reisekameraten kommer forbi. For den som bare er redd unngår fare, men vil heller aldri oppleve nye og spennende ting. Ja, som havet, for eksempel. Derfor er det så bra at den møter vår lille og modige venn som lokker den med ut i verden.

Farlig eller ikke farlig?

Landskapet Nyhus legger frem for oss er ikke ufarlig. De dempede fargene og abstrakte formene gjør at det virker både goldt, skummelt og uoversiktlig. Fremmede vesener titter frem overalt, og en grein kan plutselig bli til en arm som griper etter deg. Men samtidig myldrer det med detaljer, som ikke er farlige, men som åpner for flere historier. Hvem er det som bor i skogen? Har noen vært her før? Det er små stiger rundt omkring, en sag henger forlatt på en grein, og noen har åpnet en dør med en nøkkel og lagt fra seg en hatt. Det er umulig å vite hva som møter deg neste gang. For den redde, betyr dette fare, mens for den modige, en ny mulighet.

Tør du?
Kontrasten mellom de to er stor. Ikke bare i størrelse og farger, men i selve vesenet og innstillingen til verden. Når det regner, går den ene og gjemmer seg under en kvist, mens den andre strekker lykkelig ut tungen og smaker. Og her kommer vi til bokas kjerne og poeng. For hvem er du? Er du en som smaker på verden, eller er du en som gjemmer seg nytteløst under en kvist? Tør du å ta spranget selv om du risikerer å ramle og få store sprekker bak i panseret ditt? For hvis du tør, ligger det kanskje en like vidunderlig mulighet i deg som i Opp og ut!