Tittel: Oppdrag abort
Tekst: Jenni Hendriks og Ted Caplan
Oversetter: Line Almhjell
Forlag: Kagge
Årstall: 2020
Antall sider: 283

Oppgjør med fasadesamfunnet

17-åringene Veronica og Baileys landeveistur til abortklinikken er både en dannelsesreise og en sjelden fornøyelse.

19.06.2019 kl 9:30: «Jævla barnemorder. Sånne som deg skulle vært tvangs sterilisert og logotomert», skriver Anonym xxx i kommentarfeltet til bloggeren Julia Nyland. Under tittelen «Et tungt valg» har den da 26 år gamle påvirkeren nettopp fortalt at hun nylig har valgt å ta abort. I skrivende stund har innlegget 244 kommentarer. De fleste er støttende, og noen undrende. Et fåtall er fordømmende. Mer skal ikke til. Velger du å ta abort, vet du at det fins folk som hater deg.

Oppdrag abort er et stykke aktuell amerikansk samtidslitteratur inspirert av hvordan abortmotstanden vinner fram i flere delstater. Kan hende har de seinere åras debatter i Norge bidratt til at abort igjen er på dagsorden også i norsk ungdomslitteratur. Det kan være en medvirkende årsak til at boka blir utgitt hos oss. Men like gjerne kan det være fordi den er svært godt skrevet og oversatt.

Det er uansett et godt stykke fra våre seineste abortdebatter og de ordningene high school-eleven Veronica (17) må forholde seg til når det viser seg at hun er gravid. Men press på abortloven fins også her. I 2014 kom diskusjonen om fastleger kan reservere seg mot å signere papiret som fram til 2015 var nødvendig for å begjære abort. I fjor kom stortingsvedtaket som krever at kvinner heretter må møte i en nemnd dersom de er gravide med flerlinger og ønsker å fjerne ett eller flere foster. De nye ungdomsromanene om emnet handler mer generelt om retten til å velge selv. Fokuset er mye av det samme som da Aase Foss Abrahamsen ga oss «Videre lille kvinne» alt i 1981 (N.W. Damm & søn). Titler som Plastpinner juger ikke av Lise Knudsen (Gyldendal 2018) og Elana K. Arnolds Det jenter er lagd av (Kagge 2019) minner om at abort er en rettighet, og om hva inngrepet innebærer både emosjonelt og praktisk.

Er det bare meg som synes det er påfallende at den hyllede Jenteboka av legene Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl (Aschehoug 2019) – fjorårets nest mest solgte sakprosabok for barn og unge – knapt nevner uønska graviditet? De som arbeider hardest for å bekjempe tabuet er bloggere som forteller om sine egne aborter, for eksempel Sophie Elise Isachsen i memoarboka «Forbilde» (Cappelen Damm 2016) og Anna Rasmussen i «Bare Anna» (Gyldendal 2019). Motstandere av abort advarer mot denne typen «alminneliggjøring» fordi de frykter at abort da blir for lett å ty til. Tallene for utførte aborter i Norge synker imidlertid jevnt og trutt, parallelt med at antall graviditeter synker, særlig i aldersgruppa 15-25 år. Unge har blitt flinkere til å bruke prevensjon.

Framtida på spill

Prevensjon har også Veronica i Oppdrag abort brukt, korrekt til og med. Statistisk gjør det henne ikke helt representativ for en gjennomsnittlig gravid tenåring. Derimot gjør det henne mer sympatisk – i hvert fall for lesere som mener sex er greit, men ikke bør bedrives som risikosport.

Når hun ringer abortklinikken, får hun beskjed om at hun er under 18 år og at delstaten Missouri da krever skriftlig samtykke fra foreldrene. Nærmeste alternativ er Albuquerque i New Mexico 1600 kilometer unna. Du må ikke være bostedregistrert i denne nabostaten for å få utført abort der. Du må kunne betale. Og ikke minst må du komme deg dit. Dermed er landeveisturen i gang – den som skal avgjøre om Veronica blir tenåringsmor som storesøsteren, eller fri til å ta høyere utdanning. Boka er som en film – full av actionscener, komiske og dramatiske overraskelser og dessuten spenstige dialoger svært godt ivaretatt av oversetter Line Almhjell. HBO lover da også at en filmversjon er på gang.

Politisk underholdning

I etterordet skriver forfatterparet Jenni Hendriks og Ted Caplan at målet var å skrive en morsom bok om abort. Humor og spenning bidrar til å pakke inn det politiske budskapet som nok kan være kontroversielt i konservative miljøer: Tenåringer trenger lettere tilgang til abort. Fra en norsk synsvinkel er det bare å sukke over amerikanske tilstander. Budskapet fungerer først og fremst som en bekreftelse på hvor fritt vi har det. Nettstedet Ung.no kan fortelle at du ikke behøver å gå til fastlegen for å få utført abort, du kan henvende deg direkte til sykehusets gynekologiske poliklinikk. Abort er gratis. Alt helsepersonell du møter på din vei har taushetsplikt. Er du mellom 12 og 16 år, har dine foresatte rett til å uttale seg, med mindre legen finner grunn til å la være å informere dem: «Legen tar ikke i utgangspunktet kontakt med dine foresatte, men vil oppfordre deg til å gjøre det selv, og evt. tilby seg å bli med på å prate med dem.» Det er kort og godt du som bestemmer. Slik er det ikke hos Veronica.

Kul casting

Rollebesetningen i Oppdrag abort vitner om lagarbeid og idémyldring på høyt nivå. Mange av typene er temmelig sære, de er både unike og usannsynlige, men aldri umulige. Det er i dette troverdighetens grenseland overraskelser har de beste betingelsene.

Veronica er utstyrt med en uklanderlig fasade som prektig skolelys, et ventende collegestipend og vellykka venner. Kjæresten er kjekk, sporty, populær – og klar for å bli far. Foreldrene er kristenkonservative og så stolte av henne at de kjører rundt med klistremerke i bakruta: «Datteren min er toppelev ved Jefferson High». Veronica er den første i familien som skal ta høyere utdanning. Venninnene virker unødig karikerte, de blir en flokk uten individuelle personligheter. Men en helgetur med dem er i alle fall det perfekte alibiet når Veronica setter kursen for Albuquerque. Til sjåfør har hun måttet hyre inn sitt tilsynelatende absolutte motstykke, eks-venninna Bailey, som aktivt boikotter ethvert steg på popularitetsstigen. Veronicas kontrollbehov og fasade møter Baileys impulsivitet og gi-faen-mentalitet. Motsetningen skaper både realistisk krangel og fruktbar dialog om hva det vil si å være vellykka. Ikke minst får vi testa hva det vil si å være en ekte venn.

Kunsten å dyrke det uventa

Overraskelsene ligger i måten ting skjer på, i hvordan Veronica har blitt gravid, hvordan hun skaffer penger, i hvordan både motstand og hjelp kommer fra de mest uventa hold. Stort sett er det fullstendig suverent funnet på. Ikke minst viser det oss en verden der det er rom både for gode og dårlige foreldre, både forkjempere og motstandere av abort, og der et og annet lovbrudd virker helt nødvendig. Ikke minst har både Veronica og Bailey noe å hevne. Måten de håndterer sviktende fedre og enfoldige farskandidater på, bidrar virkelig til feelgood-faktoren.

Dermed likner boka langt på vei en landeveisfilm av kaliberet til «Thelma & Louise» (1991) – bare med en lykkeligere slutt. Men det er også en typisk amerikansk ungdomsroman der Veronicas fortellerstemme trekker slutninger på leserens vegne. Noen av innsiktene hun kommer til underveis hadde festa seg sterkere dersom de fikk jobbe seg fram mellom linjene i stedet for å bli klistra på: «Jeg var venner med dem fordi jeg alltid var et hakk mer vellykket enn dem. Hvem er det som holder på sånn?» Samtidig gjør denne tydeligheten boka tilgjengelig for et bredt publikum. Vi er mange som er oppdratt med at den som ikke klarer å sørge for sikker prevensjon, ikke er moden for å ha sex. Fortsatt er det skjønnlitteraturen som beskriver best at virkeligheten sjelden er så enkel.

 



Skrevet av:

Ingen kommentarer.

Legg igjen en kommentar

Legg inn din meaning her. Vær hyggelig. Din e-post vil holdt anonym.