Tittel: Slipp hold
Tekst: Heidi Sævareid
Forlag: Mangschou
Årstall: 2015
Antall sider: 190

På jakt etter ankerfeste

Innenfor rammene av en tilsynelatende enkel trekanthistorie gir Sævareid et sammensatt portrett av vår tids individualisme, hvor grensen mellom makt og avmakt, kontroll og frihet flyter sammen.

 

 

For mye frihet?

Heidi Sævareids andre roman Slipp hold får meg til å tenke på en diskusjon jeg nylig deltok i. Spørsmålet var om dagens ungdom er mer konservative enn foreldregenerasjonen, og hva som eventuelt er årsaken til det. En av hypotesene som ble lansert er at unge har for mange valg i våre dager. Individualismen sliter dem ut. Det konservative gir klare grenser og stabile verdier i en ellers flytende og postmoderne verden.

Alternativt miljø

Persongalleriet i Slipp hold kan neppe sies å tilhøre et spesielt konservativt ungdomsmiljø. Snarere tvert imot. I boken følger vi den attenårige jeg-fortelleren Mari gjennom noen vinteruker. Hun forelsker seg i August, og river seg gradvis løs fra kjæresten Torger. August tilhører et alternativt miljø rundt Blitz-huset. I denne sammenhengen betyr alternativ hovedsakelig ytre markører som piercing og tatovering, hårfrisyrer og klær utenom det vanlige. Men fremfor alt betyr alternativ at de driver med suspension, det vil si at de henger i luften ved hjelp av kroker festet i huden.

Ulike beveggrunner

Mari har en dragning mot dette miljøet og spesielt mot suspension. Hva som er hennes beveggrunner, altså hvorfor hun ønsker dette og har denne dragningen, gir boken heldigvis ingen entydige svar på. Mari synes å ønske ro i sinnet, suspension er en medisin mot rastløshet og konsentrasjonsvansker. Mer generelt kan man lese det som en frihet fra absolutt alle valg. Å henge etter huden er det mest håndfaste man kan gjøre i en tid hvor det meste flyter.

Alminneliggjøring som prosjekt

I Slipp hold fremstår suspension som en sosial og velorganisert begivenhet mer enn en hemmelig og luguber affære. Romanens prosjekt virker til tider å være å alminneliggjøre det som (for utenforstående) virker som et spektakulært fenomen. Mari driver også med yoga, og suspension blir satt inn i en fakirtradisjon, det handler om å få kroppen i balanse og være tilstede, suspension er altså en form for terapi.

Sævareids rosenrøde fremstilling av suspensionmiljøet preges av sympati, men også av mangel på nerve og spenning. Suspensionmiljøet eksisterer i virkeligheten, og kanskje er det av hensyn til faktiske forhold at Sævareid beskriver miljøet med respekt og velvilje.

Kjæreste vil ha kontroll

Det som får romanen til å gnistre er skildringen av forholdet mellom Mari og kjæresten Torger. I sin prisbelønte debutroman Spranget viste Sævareid seg som en forfatter med sjeldent god evne til å skildre hvordan maktpersoner går frem for å få kontroll. I Slipp hold fremstilles Maris kjæreste Torger som en person som tilsynelatende vil henne vel. Men indirekte bryter han henne ned og tar makten i forholdet.

Mari som sammensatt person

Mari fremstilles ikke som et offer i boken, noe som gjør den langt mer interessant enn en vanlig fortelling om dårlige kjærester. Mari er en person med et sammensatt indre, som faktisk går aktivt inn for å utslette seg selv. Man kan også tolke henne dit hen at hun mangler en fast følelse av et «jeg». Muligens er hun i en slags identitetskrise, slik man ofte opplever i overgangen fra ungdom til voksen. I Slipp hold gir Maris underlige, selvdestruktive, og ofte nærmest viljeløse adferd tyngde til hele romanen.

Overvåkingssamfunn på mikroplan

Romanenhar fine psykologiske portretter. I tillegg gir boken et urovekkende bilde av hvordan moderne teknologi kan brukes til å overvåke den man mistenker for noe. Når Mari forelsker seg i August, må hun skjule det for Torger. Dermed får boken vist frem de utallige måtene som vi kan bli avslørt på i vår digitale hverdag. Man kan uforvarende bli tagget i et bilde på Facebook. Hvorfor trykker denne person liker på alt du legger ut? Hvem er han du la til som venn på Instagram? Sosiale medier er en selvfølgelig del av hverdagen for unge mennesker, og boken beskriver godt hvordan en sjalu kjæreste invaderer privatlivet og skaper utrygghet. I Slipp hold representerer Torger en slags hypermoderne «Big brother» -figur som fjernstyrer Mari på mikroplan.

Barn av vår tid?  

Slik jeg leser Sævareids bok, så representerer Maris dragning mot suspension i første rekke frihet fra den urolige tilstanden hun befinner seg i gjennom store deler av boken. Og selv om suspension foregår i et fellesskap synes jeg det er noe dypt ensomt over det hele. På mange måter kan fenomenet leses som en reaksjon på vår tids individualisme og behov for grenser. Noen blir konservative. Andre går innover i seg selv for å finne en vei ut.

 

Artikkelen er laget med midler fra prosjektet Periskop, som handler om å utvikle og styrke kritikk av kunst for barn og unge. Scenekunst, Kunstkritikk, Barnebokkritikk og Ballade er eiere av prosjektet og nettsiden Periskop.no, som har finansiering fra Norsk kulturråd.



Kommentarer