Forfattar og forlag har laga ei bok dei kallar «En uoffisiell fanbok». Resultatet luktar meir børs enn katedral.
Bøkene om Hilda Humlevik er underholdende og morsomme, og viser kraften i gode vennskap, også mellom voksne og barn.
Med sin bok om steinalderen viser Eirin Holberg og Åshild Irgens hvordan forskningsformidling for barn skal gjøres.
Hva har en potetgull-kontrollør, en golfballdykker og en diktator-stand-in til felles? De opptrer alle i Bjørn F. Rørviks lærerike og underholdende «Rare og veldig rare jobber.»
«Eg skal rive deg i filler» er ein psykologisk thriller med usympatiske karakterar og fleire ubehagelege scenar. Men som litteratur kjem boka til kort.
Elisabeth Moseng har levert en leseverdig bok på kråkas, litteraturens og illustrasjonenes premisser.
«Den fantastiske bus» er stor og tung og i et uhåndterlig format, erkedansk, rørende og uten tvil Jakob Martin Strids mesterverk.
Lotta Olsson ender bare med å heie fram enda mer av den samme, kjedelige anmeldergrøten, skriver Guri Fjeldberg i dette tilsvaret til Olsson og hennes kommentar 29.8.24.
Barnbokskritiken i svenska medier minskar, och självfallet hänger det ihop med utvecklingen. Barn läser mindre, och intresset för barnboksrecensioner svalnar följaktligen. Men vi kritiker borde kanske också börja tänka annorlunda?
Mellom halvlesne Proust-romanar og Sommerles-poengjakt, finst lesegleda. Kanskje is og sprettballar er nøkkelen til å halde lesinga gåande?