Tittel: Pirater!
Tekst: Celia Rees
Oversetter: Kirsti Øvergaard
Forlag: N.W. Damm & Søn
Antall sider: 382

Pirater!

Sjørøverinner!
Sjørøvere øver en helt spesiell fascinasjon i barnelitteraturen. De er oppdragelsens systematiske undergravere som blindt og monomant forfølger sine begjær, systematisk bryter alle regler og heroisk trosser sine foresatte mens de oppsøker farer og utfordrer det frie, frådende element. Det er derfor helt som det skal når også sjørøverinnene i Pirater! står for opprør, frihetstrang og heltemot.Jeg så Gore Verbinskis film «Pirates of the Caribbean: The Curse of the Black Pearl» (2003) for ikke lenge siden. Etter å ha lest Celia Rees Pirater!, faller hennes bok heldig ut når jeg kontrasterer boken mot filmens stereotype blanding av eventyr, historisk og geografisk koloritt, heltemot og kulturelle stereotypier. Populærkulturen dyrker jo en hel bestetning med mannlige sjørøvere og deres spektakulære bedrifter. Tradisjonelt figurer kvinnene i disse historiene som røvernes byttedyr eller som begjærsobjekter i fare som heltene kan utøve sitt heltemot ved å redde. Helten blir en helt ved å redde sin jomfruskjønn, og uten denne redningsdåden forblir han en mann i en mannsverden som drives av lavere begjær etter rikdom og makt. Kvinnen tilstedeværelse i anarkiet gjør det mulig å skjelne helten fra den gemene hop. Helt er den som skiller det ene begjæret fra det andre, og som følger sivilisasjonens høviske grunnregler selv i røveriets frihetsstund.Litterært er den autoritative kilden om sjørøveriets storhetstid tidlig på 1700-tallet boken A General History of the Robberies and Murders of the Most notorious Pyrates. Et tobindsverk som kom ut i årene 1724-28 under forfatternavnet Kaptein Charles Johnson, og som fortalte historien om en mengde sjørøvere som Blackbeard, Captain Kidd og Bartholomew Roberts og la grunnlaget for deres framtidige ry. Uten Kaptein Charles Johnson ville det ikke ha blitt noe av Robert Louis Stevensons sjørøverklassiker Treasure Island, sies det. Johnson har også inkludert fortellingen om to kvinnelige pirater, Mary Read and Anne Bonny, og i disse fortellingene ligger mye av Celia Rees inspirasjon. A General History of the Robberies and Murders of the Most notorious Pyrates er siden – med eller uten rette – blitt tilskrevet forfatteren av Robinson Crusoe Daniel Defoe.

Det er (selvfølgelig) en historie full av romantikk, eventyr og spenning Celia Rees har komponert. Det som har vært viktig for henne er å gi sine to kvinnelige pirater Minerva Sharpe og Nancy Kington sosialhistorisk, personlig og psykologisk motivasjon for den bemerkelsesverdige situasjonen de etterhvert havner i. Den historiske tiden med 1700-tallets brutale ekspansjonisme innen handel, imperialisme og kolonialisme blir innskrevet i og er med på å forankre det spennende romantiske eventyret i virkelighetens verden av begjær og makt. Nancy Kington introduseres som datter av en britisk sukkerentreprenør som både eier en slaveplantasje på Jamaica hvor sukkeret dyrkes, skipene som frakter slavene til Jamaica og sukkeret til England, og grossisthandelsbedriften for sukkeret. Nancy er den kjærlige, morløse datteren som tas hånd om av en av farens frigitte slaver, og som sirlig fører farens regnskapsbøker uten anelse om hva tallene hun skriver representerer. Det er når faren dør etter et alvorlig tilbakeslag i forretningene at Nancys viderverdigheter begynner. Hun blir sendt som en pakke til Jamaica for å gifte seg med eieren av naboplantasjen som gjenytelse mot at han redder forretningene for brødrene hennes. På Jamaica knytter Nancy seg til sine to husslaver Phillis og Minerva Sharp, og opplever slaveriets gru. Presset moralsk som medskyldig og profitør av slaveriet og med utsiktene til et ekteskap i ufrihet og ulykke med den demoniske brasilianeren Bartholomes, ender det med at hun begår mannedrap og snart er på flukt sammen med Phillis og Minerva.

Det er en bemerkelsesverdig rå realisme i romanen i dette vendepunktet. Det er en brutal verden de legger bak seg, samtidig som også deres frihetsverden er en verden av vold, ran og drap. Nancys første frihetshandling er et barmhjertighetsdrap på en av brasilianerens dødsdømte slaver. Det andre drapet rammer arbeidslederen på slaveplantasjen hennes idet han er i ferd med å forgripe seg på Minerva. Disse drapene kan forsvares moralsk og er nøyaktig skildret. Til sammenligning er interessant nok sjørøverlivets mer brutale detaljer tonet ned. Sjørøveriet som Nancy og Minerva gir seg i kast med, og som gir dem et tilfluktsted og en fluktvei, er i det hele tatt mer skildret som en utfordring til deres heltemot og tøffhet enn til deres medmenneskeligheten og moral. Og der er også i denne delen at romanen mister både tekstlig og realistisk intensitet. Betydningen av Nancy og Minervas personlige og psykologiske drivkraft blir mindre, idet brasilianerens urealistisk demoniske forfølgelse av Nancy blir hoveddrivkraften i fortellingen. Interessant er det da at det blir et tredje mannedrap, begått av Minerva denne gangen, som blir vendepunktet som gjør det mulig for Nancy å vende tilbake til England, til normaliteten og til utsiktene til å gjense sin elskede William.

Det handler med andre ord ganske skjematisk om det onde, representert ved slaveriet og brasilianerens eiertrang og begær, mot det gode, representert ved Nancys lojalitet og moralske følsomhet. Dette er med hele sitt store, interessante historiske lerret en like klar og enkel heltehistorie av det slaget som vi nærmest drukner i for tiden og begynner å bli lei. Til tross for en opptakt med løfter om en mer nyansert fremstilling, og forfatterens grep om passasjer skrevet med stor innlevelse og intensitet, blir fortellingen dermed ganske gjennomsnittlig interessant.

 



Skrevet av:

Kommentarer