Pur glede i barnehagen

Min erfaring med barn (og barnebarn) er at de liker hverdagene best: Forutsigbarheten, gjentakelsene, de kjente ansiktene, vennene, de ansatte, den faste plassen i garderoben, rutinene i tegnerom og puterom, samling- og lesestund. De trygge rammene som gir dem rom for å utfolde seg, til å leke. For barna, med mindre det er noe galt fatt, er hver dag fylt med blanke ark og fargestifter til.

Befriende og gjenkjennelig

Hvert år kommer det ut nye bøker om barnehagestart og skolestart. Og selvsagt, nye barnekull fortjener gode, nye bøker om hverdagen sin. Barn tilbringer flere timer i barnehage, skole og SFO enn vi voksne vanligvis gjør på jobb. De aller fleste av disse bøkene har en pedagogisk målsetting, barnet skal lære noe. Ofte er det myldrebøker der barna oppfordres til å kjenne igjen leker og steder i barnehagen. De lærer navn på ting og hva som gjøres hvor. De lærer å telle, og de ulike rommene beskrives detaljert; lekerom, spiserom og toalett. De lærer hvordan ting gjøres fra de kommer dit til de blir henta. Slik forberedes de til en ny hverdag. Ikke noe galt i det, det er å forberede barna på dagen i barnehagen, men det er så befriende med en bok som formidler pur glede og energi i en gjenkjennelig hverdag, slik som Magnhild Winsnes’ bok gjør.

Allerede på omslaget speiler Winsnes essensen i boka: Barn, voksne og lekedyr bygger sammen sitt «hus» av klosser og bokstaver. De klatrer på hverandre, henger i byggeklossene, koser og bærer lekedyrene sine oppover. Alle er med, hjelper hverandre og bygger sammen, kloss for kloss. Slik får de eierskap til barnehagen sin. Eierskapet for leseren/den som blir lest for følges opp ved at barnet gis plass til å skrive navnet sitt foran i boka.

Enkelt og upretensiøst

Forfatter og illustratør, tegneserieskaper og animatør Magnhild Winsnes høstet de fleste litterære prisene det er mulig å få med seg her hjemme da hun debuterte med den grafiske barneromanen Hysj i 2017: Kritikerprisen, Kulturdepartementets debutantpris og NBUs debutantpris Trollkrittet. Før det var hun blant annet hovedanimatør på Torill Koves Moulton og meg, som ble nominert til Oscar i 2015.

Noe av det karakteristiske fra tidligere animasjon og grafisk roman har hun tatt med i årets bokutgivelse; farten, energien og scenene, skildret nesten uten verbaltekst. I denne boka er teksten minimal og på rim, meget enkle og upretensiøse enderim. I korte scener, rammet inn i drømmeaktige skybobler, blir vi presentert for fire av barna vi senere møter i barnehagen, og foreldrene deres, idet de vekkes og starter dagen hjemme: «Våkne øre, våkne tå. Våkne nese, våkne nå.» Og med noen unntak stopper mye av likheten med tidligere utgivelser her.

Lune overganger

I åpningsscenene blir vi kjent med de ulike barna, med familiesituasjoner (enslig far med hunder, enslig mor, barn og forelder med en annen etnisk bakgrunn, og en har to foreldre). Scenene i småbarnsfamilienes morgen er alle gjennomsyret av forventning til en ny dag, de er rolige, vennlige, og små karakteristikker tegner bilder av de ulike barna. Derfra er oppslagene utfallende, perspektivene varierer og er fylt med detaljer. I fugleperspektiv følger vi de forskjellige barna på vei til barnehagen, og vi får vite navnene til barna gjennom muntre hilsener. Noen sykler, noen går, noen løper og noen somler.

Winsnes zoomer gradvis inn perspektivet til vi er innendørs og det er hadet-klemmer, farvel og en lun overgang til samlingsstund med sang. Mangfoldet er ivaretatt med gitarspillende pedagog med hijab, og barn med ulike hudfarger, uten at det blir påtrengende politisk korrekt. Det er hverdagen i en vanlig norsk bydelsbarnehage.

Energien og fantasien er til stede enten vi ser barna tegne, søle med farger, eller de klemmer malingtubene flate. Fargene bukter seg, de antar form av slanger, i utsnitt der vi kun ser hender og underarmer (en er skjelldekket med skarpe klør!). Djevelen er i detaljene.

Klok bok

Noen scener er uten vegger, ingen begrensninger. Barna leker i flaten, og i scenen for ryddetid er gulvet bokstavelig talt en slagmark, et kaos av ting og tang.

Slik lar bildebokmakeren fantasi og virkelighet virke sammen. Barna er i leken, fantasien kjenner ingen grenser når de får leke fritt. Til de hentes tilbake til hvilestund, til måltider, og til ny innelek og utelek. Slik går det i oppslag etter oppslag i stort format, med vakker, bevisst koloritt og design på ubestrøket papir, til barna blir henta, sier hadet og blåser, løper, triller og flyr hjem. Vi sees i morgen!

Dette er en klok og deilig bok fortalt i barnets øyehøyde. Det er en bok det er lett å samtale med barn om. God litteraturformidling handler ikke bare om å lese for barna, men å inkludere dem, snakke med dem om det de ser og om det vi leser høyt. Slik blir litteraturen en del av deres egen erfaring og hverdag.