Tittel: Polititjuven
Tekst: Marianne Gretteberg Engedal
Illustratør: Marianne Gretteberg Engedal
Forlag: Samlaget
Årstall: 2021
Antall sider: 41

Purk eller skurk?

Polititjuven åpner for en videre forståelse av barns motivasjon og handling. Nyanserikdommen i boken er også dens store budskap.

Gode bildebøker er de som makter å gå opp i en høyere enhet, med bilder og tekst som gjensidig beriker og belyser hverandre. Marianne Gretteberg Engedals Polititjuven er en slik bok, hvor summen av detaljene utgjør mer enn selve fortellingen. Det som gjør bokserien om eks-tyven Kjell ekstra spesiell er likevel forfatterens underliggende prosjekt. Engedal leker med leserens forutinntattheter og fordommer – for deretter å motbevise dem.

Siden Marianne Gretteberg Engedal debuterte med bildeboken Pølsetjuven (Samlaget, 2019) har hun vunnet både Kulturdepartementets bildebokpris og Nynorsk barnelitteraturpris. Med årets tittel Polititjuven vekker hun ny undring og utforsker dypere forestillingen om hva en tyv kan være. For hva er egentlig en politityv? Snill eller slem? Purk eller skurk? Engedals tittel peker på hvor mangelfulle kallenavn og merkelapper kan være.

6-intro

Uforutsigbart univers

Brudd med forventninger er en fellesnevner for Engedals univers, enten det er som forfatter, illustratør eller kunstner under tilnavnet «Skinkeape». Ikke-idealiserte kropper, bugnende planter og eksentriske innslag av pølser og hest er typiske ingredienser kunstneren har dradd med seg inn i bildebokformatet, med nyskapning og særpreg som resultat. Persongalleriet er også dypt originalt; den hesteinteresserte Kjell og bestevennen hans Pølse-Per har distinkte signaturer som korrelerer med Engedals kunstproduksjon.

Engedals estetiske uttrykk, med sin blanding av vannfarger, blyantstreker og digital fargelegging, gir en klar egenverdi til bøkene hennes. Ingenting Engedal tegner er idealisert, men helheten er likevel fargerik og levende. Lyssettingen, teksturene og linjeføringen gjør det hele vakkert.

Tyv over tyv

I Polititjuven settes vennskapet mellom Kjell og Per på prøve for andre gang. Pølsetjuven viste hvor bra det gikk for Kjell da han brøt med familiens levevei som tyver, men hva skjer når en representant for politiet forsøker å stjele fra Kjell? Den nyankomne politidatteren Perit legger sin elsk på Pølse-Per, og forsøker innsmigrende å kapre bestevennen foran nesen på Kjell. Sjalusidramaet som oppstår mellom de to er hovedmotivet i boken.

Nykommeren Perit har et handlingsmønster som starter allerede utenpå boken. På omslaget popper hun frem fra bakgrunnen og stjeler all oppmerksomhet med sitt yndige vesen. Søt og hengiven henger hun rundt halsen til Pølse-Per i en positur som avslørende nok også kan minne om et politigrep. Kjell ser lettere forskremt ut der han kikker opp fra stolen sin.

På overnattingstur med klassen i skogen eskalerer konflikten mellom de to rivalene. Kjell beskyldes for å være tyv da Perit oppdager at nistematen hennes mangler salami og ost. Kjell kommer fra en tyvefamilie, så det må jo være ham, hevder Perit. Hvem som faktisk har stjålet pålegget er et humoristisk poeng som avsløres senere i bakgrunnsdetaljene.

Subjektive sannheter

Et av de sterkeste grepene i Tjuven-bøkene er kombinasjonen av upålitelig tekst og avslørende bilder. Der dialogen speiler karakterenes subjektive sannheter, gir tegningene innsyn i en større sammenheng. Nyanserikdommen i boken utgjør en effektiv motvekt til fantasiløs og ensidig sort-hvitt-tenkning.

Graden av representasjon og mangfold er en annen av bokens styrker, med læreren som et nærliggende eksempel. Læreren har både bryster og bart, og endatil et tredje øye midt mellom de to andre. Sistnevnte gir hen en særlig fordel.

polititjuven-perit

Suveren hverdagshelt

Med sitt årvåkne blikk utgjør læreren bokens stille helt. Læreren har et godt blikk for elevenes interaksjon og er flink til å se an situasjonene før hen griper inn. Overblikket gjør det enkelt for læreren å gi elevene riktig verktøy til løse konfliktene på egen hånd. Når Kjell vil bytte gruppe for å være med bestevennen Per, får han til svar at det er fint for ham å heller være med Bibbi slik at han kan bli kjent med flere enn Per. Når Per vil bytte til gruppe med Bibbi får han straks et ja. Svarene fremstår konstruktive og riktig i begge situasjonene.

Kan hende er det summen av feminine og maskuline egenskaper som gjør læreren til den mest ressurssterke personen i boken? Figuren er sterk nok til å dra fem vogner med skolebarn etter seg på sykkel, og har solid pedagogisk kompetanse som matcher musklene. At Pølse-Per nesten drukner midtveis i boken, og at Kjell redder ham, går likevel klar av lærerens blikk. Tre øyne til tross – ingen ser alt.

37-38-tog

Ingen er perfekt

Når politidatteren stjeler æren for å ha reddet Pølse-Per fra å drukne, blir Kjell arg og tar til motmæle. Heldigvis redder læreren dagen ved å plassere de to rivalene på samme gruppe. Helt tilfeldig oppdager de at de har en felles firbeint interesse. Hesten.

At ingen er perfekt eller 100% uskyldig er et poeng som kommer godt frem i fortellingen. Måten det konstateres på er hjertelig og humoristisk, enten det dreier seg om Bibbi som i et stjålet øyeblikk graver seg i nesa, eller Perit som tross sin utrivelige oppførsel mest fremstår som sårbar.

Bustene fyker på det nest siste oppslaget, hvor små og store politier og røvere slåss mot hverandre. På det bakerste innlegget ser vi derimot politidatteren og tyvesønnen sittende sammen på en pølse, i selskap med Bibbi og Per. Engedal har et konstruktivt budskap i bunn. Gamle skillelinjer trenger ikke gå i arv.

 



Skrevet av:

Kommentarer