Pussig ekko fra 50-tallet

Håndbøker for gutter er ikke noe nytt, og det skapte neppe noen moralsk forargelse da Alle gutters bok ble utgitt i 1945. I 2016 er det mer provoserende med en boktittel som ekskluderer det ene kjønn. Dette er forfatteren tydelig oppmerksom på, og i forordet unnskylder han seg så godt han kan. Unnskyldningen er av typen «jeg vet det er galt, men jeg må likevel», og forordet er dermed et ganske fornøyelig sammensurium av bortforklaringer. Han er «stolt av kjønnet sitt … Mannfolka har markert seg på alle områder til alle tider. … Oppi all denne likestillingen er det viktig å ta vare på mannsrollen.» Samtidig medgir han at det er viktig «at jentene finner nye områder å utfolde seg på, at de finner egne helter, setter nye rekorder… Slik sett er denne boka for jenter også.» Likevel: «Min misjon med denne boka er å ta gutterollen tilbake.»

Hva er en god historie?

Det er med en viss spenning vi blar framover for å finne det typiske guttestoffet anno 2016. Hva er norske gutter interessert i, og hva bør de lære mer om? Det går litt tregt. Først må vi gjennom et nytt forord, og denne gangen opptrer forfatteren som norsklærer. – Hva er en god historie? spør han. Svaret blir gitt som leken synsing – en historie kan handle om «breaking news» eller forklare «hvordan Emma kom seg i barnehagen». Greit nok, men den muntlige fortellerstilen blir også avbrutt med rene læreboksetninger, som: «Historien begynner med en innledning, dernest kommer hoveddelen, og så slutten.» Forfatteren gir foreløpig ingen garantier, verken for form eller innhold.

Barnet i Axel Rosén

Men når skal egentlig boka begynne? Faktisk må vi gjennom et tredje forord – denne gang om eventyrlyst, før vi endelig får vite hvordan boka har tenkt å ta gutterollen tilbake. Anakronismen blir tydelig, og nærmest parodisk – når det første emnet viser seg å være Karl 12.! Nestemann ut er Tordenskiold, og deretter går det bokstavelig talt slag i slag, fram til en liste over den norske kongerekken. Senere i boka kommer det flere fun facts, puggelister for kvissere, og praktiske turtips om navigasjon og knuter. Men prosastoffet handler først og fremst om ekspedisjoner og friluftsliv, og det er da vi tilgir ham den klossete innledningen. Dette er ikke en skjønnsomt vurdert håndbok for gutter, men en bok om barnet i Alex Rosén.

Det er også den selvbiografiske fortellingen som redder denne boken. Når forfatteren dykker, eller reiser på tøffe ekspedisjoner – det er først da fortelleren våkner. Boken er på sitt beste der Alex er redd, når han fryser, og når han møter farlige dyr som hai, hvalross eller bøffel. Disse intense partiene kunne han forlenget eller forsterket, og samtidig kuttet hundre sider med synsing.

Usikre fakta

I faktastoffet som omgir fortellingene, virker stemmen mer usikker. En og samme mann er sjelden ekspert på så vidtfavnende emner som hieroglyfer og motocross, dinosaurer og styrketrening, sjakk og bøffeljakt. Det er også vanskelig å vite hva som virkelig er fakta når han plutselig legger inn en fleip, som at blåhvalsnapperen er verdens største fugl. Tilsvarende er listen over tidenes største norske helter både overraskende og skamløs, når forfatterens egen forlegger troner foran navn som Nansen og Amundsen. Heltelisten spenner ellers vidt, fra Trygve Hegnar til Mari Boine, så gutterollen er tydeligvis en svært individuell størrelse.

To moderne emner

Tross to «moderne» emner, kjærlighet og sosial kompetanse, og tross forfatterens personlige innlevelse i aktivitetene, er hovedinntrykket likevel anakronismen – et ekko fra Baden Powells Scouting for boys (1908) eller Alle gutters bok fra  1945. Den gang het det i forordet:

«Denne boken vender seg til alle gutter fra 7. klassetrinnet opp til den alder da de selv ikke vedkjenner seg betegnelsen gutt, men fornemt slår opp i «Salomonsens konversationslexikon» bind XI for å skaffe seg opplysninger under kapittelet «homo sapiens».»

Alex Rosén formulerer det annerledes. Den store gutteboka er beregnet på «gutter i alle aldre». Like fullt gjelder pubertetsgrensen. Dette er en bok som rir på nostalgibølgen, tilbake til en elyseisk tilstand da gutter løp nysgjerrig ut i naturen for å leke uten hjelm.

Alt som er tøft og farlig

Forfatterens styrke er at han faktisk har levd guttedrømmen helt ut på mange områder, vært på ekspedisjon med Jarle Andhøy og ellers prøvd alt som er tøft og farlig. I tillegg har forfatteren tømt arkivet, og en salig blanding av faktapunkter er mimret fram fra en tradisjonell norsk gutteoppdragelse. Resultatet er ikke særlig ryddig, og til tider altfor skravlete, men det er nok tittelen som gir feil forventninger. Dette er ikke Den store gutteboka, men boka til en stor gutt.