Rasisme på nært hold

«En imponerende, gripende og fantastisk roman som vil bli husket som en av vår tids klassikere» lyder blurben fra John Green på forsiden av The Hate U Give. Dette er store ord om en debutroman, som riktignok har vekket stor oppmerksomhet i hjemlandet USA. The Hate U Give kretser nemlig rundt aktuelle og kontroversielle temaer som politivold mot svarte og rasisme på både myndighets- og hverdagsnivå, og er tydelig inspirert av virkelige hendelser.

Eneste vitne

Hovedpersonen i romanen, 16 år gamle Starr, slites mellom to verdener: det harde miljøet i det fattige, svarte nabolaget hun bor i, der gjengvold, narkohandel og skyteepisoder er nærmest dagligdags kost, og det rike, hvite miljøet på privatskolen foreldrene sender henne og søsknene til, der hun har både kjæreste og sine to beste venner. Starr jobber hardt for å holde de to verdenene adskilt, men en dag skjer det noe som gjør det umulig: På vei hjem fra fest blir barndomsvennen Khalil, som er ubevæpnet, skutt og drept av en hvit politimann under en trafikkontroll.

Drapet vekker sterke reaksjoner både hos Starr og i lokalmiljøet Garden Heights, og fører til demonstrasjoner og voldelige opptøyer. Som vitne må Starr forklare seg til politiet om hendelsen, men forklaringen hennes er ikke nok til å få politimannen pågrepet. Utenfor nabolaget, i tv-sendingene og på privatskolen, er fremstillingen av hendelsen dessuten en helt annen. Her blir Khalil omtalt som gjengmedlem og narkolanger:

«Narkolanger. Det er det han er for dem. Det spiller ingen rolle at han bare er mistenkt. ‘Narkolanger’ veier mye tyngre enn ‘mistenkt’ noen gang kommer til å gjøre. Hvis det blir kjent at jeg var i bilen, hva blir jeg da? Gettogangsterjenta som hang sammen med en narkolanger? Hva kommer lærerne mine til å tro om meg? Vennene mine? Hele jævla verden, kanskje?»

Starr forteller ikke vennene på skolen at hun kjente Khalil, og må dermed bevitne fordommene og likegyldigheten som råder i privatskolemiljøet. Som eneste vitne, og den som burde heve stemmen for Khalil, blir hun stående i et umulig dilemma: Skal hun stille opp for Khalil og det svarte miljøet ved å fortelle verden hvem han egentlig var og hva som skjedde den dagen han døde, og dermed risikere sin egen trygghet? Eller skal hun tie og beholde anonymiteten?

Rasekonflikter og gjengproblematikk

Det er et hardt miljø som skildres i The Hate U Give, og dette reflekteres også i språket i romanen. Både dialogen og fortellerstemmen til Starr er preget av slang, banning og gatespråk. Dette er stort sett overbevisende gjengitt i Vibeke Saugestads norske oversettelse, til tross for at hun ikke alltid treffer på den ungdommelige sjargongen med uttrykk som «Steike» eller «lappe til».

Virkeligheten som skildres i romanen er også langt fra en gjenkjennelig norsk hverdag. Samtidig er Starr en forteller som er tøff og sårbar på samme tid, og konflikten mellom ønsket om å heve stemmen og å beholde anonymiteten er lett å kjenne seg igjen i.

Det er i hovedsak drapet på Khalil, opptøyene rundt det og den påfølgende rettsaken mot den skyldige politimannen som driver handlingen framover, men The Hate U Give har også flere andre handlingslinjer. Temaer som gjengkriminalitet, narkotikamisbruk, omsorgssvikt og kjærlighetsforhold på tvers av rase integreres på lik linje med venninnekonflikter og konfrontasjoner med hverdagsrasistisk språk og tankesett. Dette tilfører spenning og dybde til hovedkonflikten, og bidrar til å danne et troverdig og gjenkjennelig portrett av en tenåringshverdag.

The Hate U Give er en lang bok, og Thomas lykkes ikke helt i å holde drivet oppe gjennom alle de 450 sidene. Etter et litt kjedelig midtparti der vennekonfliktene får i overkant mye vekt, tar dramaet seg likevel kraftig opp i romanens siste del, når Khalil-saken igjen kommer i høysetet.

Rap og 90-tallsserier som intertekster

I tillegg til det slangpregede språket benytter Thomas seg også av flere referanser fra svart populærkultur. En gjennomgående viktig referanse er for eksempel 90-tallsserien Fresh Prince i Bel Air, om den gangsteraktige Will som flytter fra Philadelphia til sin rike onkel i Bel Air for å gå på privatskole. Serien fungerer godt både som en slags comic relief i en ellers alvorstung ungdomsbok, og som et speil for splittelsen Starr opplever mellom hjemmemiljøet og privatskolehverdagen.

Også Tupacs sangtekster er viktige intertekster i romanen, og det er nettopp et Tupac-sitat som har gitt opphav til den engelske tittelen, som også kan sees som et slags overordnet budskap i romanen – slagordet THUG LIFE, som blir forklart på denne måten av Khalil like før han blir drept:

«Hør, da! The Hate U – altså bokstaven U – Give Little Infants Fucks Everybody. T-H-U-G-L-I-F-E. Det betyr at det samfunnet gir oss i barndommen, kommer til å slå tilbake på dem når vi først klikker. Skjønner du?»

En ubehagelig virkelighet

The Hate U Give er en svært aktuell roman, i en tid der skyteepisoder blir en stadig vanligere del av nyhetsbildet. Det er ikke mer enn fem år siden 17 år gamle, ubevæpnede Trayvon Martin ble drept av en nabolagsvakt, og tre år siden 18 år gamle Michael Brown ble drept av en politimann. Verken nabolagsvakten eller politimannen ble dømt for drapene, og sakene førte til opptøyer og demonstrasjoner mot rasisme og politivold over hele USA.

Angie Thomas er åpen om inspirasjonen fra disse hendelsene, og fra bevegelsen Black Lives Matter. Selv om det å kåre romanen til en av vår tids klassikere kanskje blir å ta litt hardt i, er det liten tvil om at Angie Thomas’ evne til å skrive troverdig og engasjerende om et så kontroversielt og vanskelig tema gjør The Hate U Give til en sterk og viktig ungdomsroman.