Tittel: Rekneprinsen
Tekst: Erna Osland
Forlag: Det Norske Samlaget
Årstall: 2007
Antall sider: 72

ISBN 978-82-521-7075-7

Rekneprinsen

Poetisk og aktuelt barnestykke

Nye norske skuespill for barn er det dessverre ytterst sjelden å oppleve. Dette til tross for at vi har mange gode barnebok-forfattere i Norge i dag, og at de skriver i de fleste sjangere. Hvorfor er så få av dem interessert i å skrive for scenen? Det er et savn at at det omtrent ikke settes opp nye norske barne- og ungdomsstykker på våre institusjonsteatre.

Rasmus Løland-år
Året 2007 er et unntaksår. Suldal, hjemkommunen til Rasmus Løland, ønsket å hedre den nesten glemte barnebokforfatteren. Blant annet arrangerte kommunen sammen med Det Norske Teatret en konkurranse om nyskrevet dramatikk for barn i alderen 6 til 13 år, og vinnerstykket, Betre utan ball av debutant Glenn Belden, hadde urpremiere på Det Norske Teatret i mars.

Og allerede 29. juni hadde et nytt norsk stykke «prøvepremiere» under Dei Nynorske Festspela, og urpremiere en uke senere på Førde Internasjonale Folkemusikkfestival. Det var en produksjon fra Sogn og Fjordane Teater, og iallfall på Aasentunet var forestillingen støttet av Rasmus Løland-markeringa. Stykket heter Rekneprinsen, og er skrevet av Erna Osland. Det gis nå ut i bokform av hennes forlag, Det Norske Samlaget. Og er det noe som er enda mer sjeldent enn urpremierer for barn, er det skuespill for barn utgitt mellom to permer.

Erfaren forfatter
Erna Osland er en meget erfaren, og meget populær, forfatter. Hun debuterte i 1987 med ungdomsromanen Natteramnen, og selv om hun har skrevet både barnebøker, tegneserier og faktabøker, er ungdomsromanene kanskje den viktigste delen av hennes forfatterskap. Hun har mottatt de fleste litterære priser som finnes: Brageprisen og Kritikerprisen, Dammprisen og Skolebibliotekarforeningens Pris, Nynorsk Barnebokpris, Kulturdepartementets Teikneseriepris og den europeiske prisen, Diplom Pier Paolo Vergerio. Og hun var Festspilldikter i Bergen i 2004. Men selv om Erna Osland ikke tidligere har skrevet for scenen, er hun opptatt av dramatikk som form, og har skrevet flere hørespill for NRKs Lørdagsbarnetimen.

Savnet av en far
Rekneprinsen er en kort enakter: Sju scener i alt, og tre personer: Rekneprinsen, en gutt på rundt 10 år som alltid har målbånd med seg, og måler alt han kommer over, den snille, ugifte moren hans, «den beste mora», som jobber på bensinstasjonen i Førde, og har med pizza og pølser hjem til sønnen når anledningen byr seg. Og så «Snikkaren», en helt vanlig og vennlig snekker som fikser taket på nabohuset.

Stykket har ingen «handling», i ordets egentlige forstand, men er en både poetisk og realistisk liten fabel om en gutts lengsel etter en far, og en skadeskutt mor som mener hun og sønnen har nok med hverandre. «Snikkaren» blir selve det tøffe symbolet for det mannlige nærvær som Rekneprisen ønsker seg – og hvem vet, men den mystiske Richard som Rekneprinesn etter hvert skjønner var far hans, han var da snekker, han også?

En åpen tekst
Ena Osland har gitt teksten er åpen form, og dialogene er lekne, vittige og innfallsrike, samtidig som de med vàr ømhet tar opp et tema som nok er svært aktuelt for mange barn. Dramatikeren har klokt unngått alle sentimentale og pedagogisk korrekte fallgruver. Det er først og fremst en tekst å drømme videre på.

Samlaget kaller Rekneprinsen en barnebok. Den kan sikkert også leses som en vanlig bok, men egner seg nok seg aller best som teater: selve taket under stjernehimmelen der møtene mellom moren og sønnen, og Rekneprinsen og Snikkaren, utspiller seg – for ikke å snakke om den lette og fine stigen – krever egentlig å visualiseres for å komme helt til sin rett.

Stykket skal turnere med Den kulturelle skolesekken våren 2008, forteller Sogn og Fjordane Teater. Og det er bra. Men tenk om andre teatre ville lage egne versjoner av Rekneprinsen? Det hadde stykket så absolutt fortjent, og den åpne og poetiske teksten må være en spennende utfordring for dyktige regissører.



Skrevet av:

Kommentarer