Rett og slett – rettighetsboka for deg under 18
Boktittel: Rett og slett - rettighetsboka for deg under 18
Forfatter: Mariann Youmans
Illustratør: Tora Nordberg
Forlag: Gyldendal
Årstall: 2006
Antall sider: 180
Må inn – som tran… Med boken Rett og slett har Mariann Youmans samlet og
Må inn – som tran…
Med boken Rett og slett har Mariann Youmans samlet og kommentert barnas rettigheter. Boken er grundig, engasjert skrevet og skreddersydd for klasserommet. At Youmans med et slikt prosjekt også inntar en pontoppidansk rolle blir neppe diskutert innenfor enhetsskolen.
Strengt tatt er det ikke bare begrepet rettigheter som organiserer boken. Rett og slett går omfattende til verks på alle de områdene hvor barn kan være utsatt, og hvor de kan trenge mer rådgivning enn det foreldre og lærere vanligvis bidrar med. Boken starter i det juridiske, ved å presentere rettighetenes aldersstige: Når kan jeg bestemme over pengene mine, når kan jeg kjøre motorsykkel, når kan jeg gå i kloster? Så blir stoffet behandlet emnevis, uten at det juridiske nødvendigvis står i fokus. Emner som kriminalitet og arbeidsrett lar seg naturlig nok presentere med mer tydelige rammer enn et emne som retten til privatliv.
Brede rettigheter
Når boken vil være så omfattende, blir det også en problematisk likevekt mellom blodig alvorlige emner som omskjæring av jenter, og rettigheter som mer handler om den individuelle opplevelsen, som retten til en ren skoledo (s 47), retten til ikke å være usynlig (s 44) eller retten til å være seg selv … kunstnerisk, filosoferende eller kverulerende ( s 69). Men boken skal ha ros for å respektere barn som individer, og alle rettighetene er alvorlige nok – for noen. Dessuten er det gjort en viss sortering med utdrag fra straffeloven, barneloven eller FNs barnekonvensjon uthevet i rammer.
Vil barna juble?
Mariann Youmans har virkelig fullført oppgaven når det gjelder å samle barnas rettigheter på ett sted. Det er likevel tvilsomt om barna vil juble. Selv om alle barn sikkert burde kjenne stoffet i denne boken, er det vanskelig å tenke seg grupper av barn som frivillig vil søke kunnskap om mer enn maksimalt tre av bokens 14 emner. Boken lykkes heller ikke i å presentere stoffet lettlest. Skriften er liten, og dessuten gjemt bak sterke farger i overlesset design. Forfatteren besitter imponerende kunnskap, og har med stor innlevelse formulert mange tankevekkere. Da er det synd at fremstillingen avbryter seg selv med lange innskutte lister. Boken er dermed for rotete til å være barnas egen oppslagsbok, og lider også under mangel på ordforklaringer.
Da er det bare en løsning igjen. Denne boken må barna tvinges gjennom – i klasserommet.
Dagens offergrupper
Det er faktisk vanskelig å tenke seg det annerledes: Læreren kommer inn med et klassesett, og gjennomgår boken emne for emne i samfunnsfag eller i natur og miljø. Men det er bryet verdt. Selv om mange av emnene kan virke rimelig fjerne for dagens voksne, har Youmans god oversikt over offergruppene blant dagens barn. Barns rettigheter ved skilsmisse og adopsjon, i kontakt med barnevern og politi, og på sårbare seksuelle områder har dessverre blitt ytterligere aktualisert ved samfunnsutviklingen. På disse områdene er det opplagt riktig at fremstillingen er omfattende. Det er lett å tenke seg at barna ville gått glipp av nødvendig informasjon hvis de selv skulle formulert spørsmålene.
Med djevelens briller
Kan en slik bok forbli helt upolitisk, eller speiler den en offentlig oppdragerholdning? Kommer en slik rettighetsbok i konflikt med andre oppdragerprinsipper, som mer er preget av forbud, påbud og preventiv egeninnsats? Lest med djevelens briller vil en bok om barns rettigheter, som ikke nevner pliktene, også kunne tolkes som en lærebok i ansvarsfraskrivelse. Youmans er alltid velmenende på barnas vegne, men hvorfor skal barna gå rett til rektor med sine problemer? (s 143) Hviler det noe korrupt over lærerstanden?
Det finnes lærere som bruker knep, som lyver og mobber. Har du en av dem?
- (s 59)
Til forfatterens forsvar er ikke voksenforakten gjennomgående: Det hender heldigvis at foreldre er klokere enn du tror…(s 63) Likevel er det usikkert om barna skal støtte seg på foreldrenes klokskap også når det gjelder dette utdraget fra FNs Barnekonvensjon:
Rettighetene i barnekonvensjonen gjelder ikke hvis andre nasjonale eller internasjonale lover sikrer barnet på en bedre måte.
- (s 14)
Her kan vel barn og foreldre ha ulike tolkninger, og det bryter litt med Youmans grundige stil når hun ikke drøfter dette delikate spørsmålet. Og skimter vi et sjeldent glimt av moralisme når bifil legning blir definert ganske strengt? (s 76)
En bok for Tusenårscontaineren
Rett og slett blir dermed et tidsbestemt dokument, og en bok for Tusenårscontaineren. Hvis fremtidens arkeologer graver frem denne boken og sammenlikner den med barnerådgivning fra få tiår tilbake, så vil de se at utviklingen går raskt i våre dager. Arkeologene vil nok også la seg forbause av vårt teknologiske nivå. Retten til å ha dagboken i fred (s 69) er vel strengt tatt mindre aktuell enn intimsonen på web og mobilkamera – som ikke er drøftet.
Barnas forsvarsadvokat
For de mange voksne som av ulike grunner kan være uenige i moderne oppdragerfilosofi, er det viktig å være klar over at dette er barnas egen bok, som ikke nødvendigvis er mer objektiv enn en forsvarsadvokat. Og det er liten tvil om at det nettopp er de mest sårbare barna som blir stående alene med sine problemer. De uklare skillene mellom juss og synsing er likevel et argument for at boken hører hjemme i klasserommet, men Youmans bidrar selv med flittige henvisninger til ressursgrupper, krisetelefoner og nyttige nettadresser. Dette er en av bokens sterke sider, til god hjelp for alle unge som vil ha støtte, eller forske dypere. Dessuten har vi kommet til et punkt der enkelte barn pukker på sine rettigheter med pappas advokat, og da er det god utjevningspolitikk om alle barn får litt juridisk opplæring.
Oppslagsbok?
Illustratør Tora Norberg bidrar med en delikat forside og spennende, symbolmette temategninger. Dessverre bidrar de fargeglade tegningene til det kommunikasjonsspriket som skjemmer denne boken. Den kunne godt vært kortere, mindre fargerik, og dermed mer oversiktlig. I så fall kunne den også fungert som en oppslagsbok – og ikke bare som sunn tran.